– Bekymringsfull utvikling i Danmark

Den såkalte juletresaken har fått bred omtale i danske medier. Det hele begynte for noen uker siden da et borettslag i Kokkedal nord for København bestemte at de ikke skulle betale for felles juletre i år. Da det ble kjent at flertallet i borettslaget er muslimer, og at de nylig hadde brukt 60.000 danske kroner på å feire Eid, i kontrast til de 7000 kroner juletre ville koste, eksploderte saken i landets aviser. Den siste utvikling i saken er at borettslaget nå har fått juletre og at Stopp islamiseringen av Danmark har avlyst en demonstrasjon de ville holde i nærområdet.

Spådommer om at vi nå ser begynnelsen på Danmarks islamisering og en hva var det vi sa-retorikk satt løst hos landets innvandringsmotstandere mens debatten raste, ikke minst hos en del politikere i Dansk Folkeparti. Men saken er ikke bare blåst ut av alle proporsjoner, den er også et tegn på et varig skifte til det verre i dansk innvandringsdebatt der den restriktive siden nå har fått et kraftig overtak, mener populismeforsker og professor II ved Aalborgs universitet, Susi Meret.

Vil ikke tape velgere

Denne logikken brukes hyppig i dansk politikk, til og med for å forsterke ekskluderende holdninger på andre politikkområder, slik som velferdsstaten.

– Den nasjonale debatten [om juletresaken] som ble utløst av en mindre avgjørelse på lokalt nivå, viser hvor vanskelig det er for stemmer som går i mot et kulturalistisk syn (se nedenfor) å generere en motdebatt med noe som helst trykk i slike saker. Folkevalgte bekymrer seg for hvilken motbør de vil møte i offentligheten og blant potensielle velgere, og holder seg derfor stille. Dermed håper de å unngå ekkoet og holde seg unna verdipolitiske diskusjoner så lenge det lar seg gjøre. De som aggressivt går i mot ikke-vestlig innvandring har kunnet komme med sine poenger – utførlig. Og de stemmene som skulle ha motsagt dem, lar ikke høre fra seg, skriver professoren på nettstedet Opendemocracy.

Påvirker politikken

Den diskursen som nå dominerer dansk innvandringsdebatt, får også innvirkning på politikken som føres, mener hun. Meret hevder et såkalt “kulturalistisk” verdensbilde har fått gjennomslag.

– Kulturalismen tar til orde for at en innvandrers integrasjon er helt avhengig av om hennes kulturelle bakgrunn er kompatibel med majoritetens verdier. Denne logikken brukes hyppig i dansk politikk, til og med for å forsterke ekskluderende holdninger på andre politikkområder, slik som velferdsstaten. Kulturelle og rasebaserte diskurser mobiliseres for å avgjøre om ulike innvandrergrupper er verdige til å nyte godt av velferd og offentlige tjenester. Ny forskning bekrefter det nære forholdet mellom negative holdninger til påvirkningen fra ikke-vestlig innvandring og holdninger til økonomisk omfordeling og tilgang til velferdsytelser, skriver hun.

Les hele innlegget her (på engelsk)!