Bildet av en mann som vifter med et amerikansk flagg festet på et spyd fra Senatets talerstol har gått verden rundt etter at pro-Trump-demonstranter som var overbevist om at Joe Biden hadde vunnet valget som følge av fusk, stormet Capitol-bygningen på onsdag.
Mannen, som er utkledd med horn og ansiktsmaling, heter Jake Angeli, og kommer fra Arizona. De siste månedene har han reist USA rundt for å fremme QAnon-konspirasjonen.
Onsdag ble Angeli en legemliggjøring av hvordan feilinformasjon og konspirasjonsteorier i ytterste konsekvens kan utvikle seg fra snakk i mørke kroker på nettet til forsøk på å forhindre en demokratisk maktoverføring med fysisk makt.
Mye tyder på at opptøyene ble organisert via sosiale medier, og eksperter mener at feilinformasjon om valgfusk som har blitt spredd på nettet, har spilt en vesentlig rolle i å mobilisere Trump-tilhengerne som trengte seg inn i Kongressen.
Trump-tale var full av faktafeil
Kort tid før demonstrantene tok seg inn i den amerikanske kongressbygningen holdt Donald Trump en tale som var full av faktafeil om valget, viser en gjennomgang av Factcheck.org.
Under talen kom Trump med det mange har tolket som oppfordringer til å demonstrere mot valgresultatet. Og han fremmet en rekke uriktige påstander. Dette er kun et lite utvalg:
- At delstaten Pennsylvania hadde 205 000 flere stemmesedler enn velgere. Dette er tilbakevist av myndighetene i delstaten.
- At visepresident Mike Pence som kunne omgjøre valgresultatet, og erklære Trump som vinner. Pence avviste selv at han kunne gjøre dette.
- At stemmene til tusenvis av døde personer hadde kommet med under valget, hvorav 8 000 i Pennsylvania og 10 300 i Georgia. Ifølge Factcheck.org er dette kun bekreftet å ha skjedd med én stemme i Pennsylvania og to i Georgia.
- At 11 600 flere stemmer ble talt enn det var faktiske velgere i Arizona. I virkeligheten var valgdetagelsen i staten på 80 prosent, skriver Factcheck.org.
Konspirasjonsteorier florerte etter valget
Etter det ble klart at Joe Biden hadde vunnet det amerikanske presidentvalget, florerte konspirasjonsteorier og feilinformasjon på nettet. Noe av dette ble også videreformidlet her til lands, som Faktisk.no tidligere har skrevet om i to artikler (1, 2).
Mye av feilinformasjonen var ment å bygge opp under den fullstendig udokumenterte påstanden om at valget ble stjålet fra Trump.
Blant de vanligste konspirasjonsteoriene var at det hadde blitt jukset med post-stemmesedler.
Et eksempel på dette er det aktivistiske mediet Project Veritas’ intervju med en anonym person som hevdet å jobbe for det amerikanske postvesenet. Han hevdet at ledelsen i postvesenet i Michigan hadde gitt de ansatte beskjed om å endre poststempelet på stemmesedler postlagt etter valgdagen. Dette skulle føre til at det så ut som de hadde blitt postlagt i tide.
Påstanden er udokumentert, og dessuten irrelevant, fordi det relevante målet ikke er når stemmen ble postlagt, men når den kom frem, skriver Politifact.
På Twitter delte Trumps sønn Eric Trump en video som angivelig skulle vise at 80 stemmer på Trump ble brent. Videoen viste imidlertid ikke ekte stemmesedler, og amerikanske Politifact konkluderte raskt med at Eric Trumps påstand var feil.
I en slettet twittermelding ble det hevdet at det hadde blitt avgitt flere stemmer i delstaten Wisconsin enn antallet innbyggere som bor der. Dette viste seg også å være helt feil.
Felles for mange av de uriktige valgfuskpåstandene er at de fikk stor spredning. Til sammen var spredningen enorm. Ifølge New York Times var det rundt 3,5 millioner interaksjoner på Facebook i uken etter valget med slagordet «Stop the steal», som var mye brukt av dem som mente valget hadde blitt stjålet fra Trump.
– Konsekvensen av ekkokammere
Stanford-forskeren Renee DiResta kaller opptøyene et resultat av internettbevegelser som opererer i lukkede nettverk på sosiale medier, der folk tror på påstandene om valgfusk og at valgseieren er blitt stjålet fra Trump.
DiResta er forskningsleder ved Stanford Internet Observatory, og forsker på hvordan «ondsinnede narrativ spres i sosiale nettverk».
– Disse menneskene handler fordi de er overbeviste om at et valg er blitt stjålet. Dette er en demonstrasjon av den virkelige konsekvensen av ekkokammere, sier DiResta til New York Times.
– Dette har på en slående måte vist at ideen om at det er to ulike verdener på og utenfor internett, og at det som blir sagt på nettet på en eller annen måte forblir på nettet, ikke er riktig, sier DiResta til avisen.
Venter på «Stormen»
Mange av ekkokammerene DiResta viser til, er knyttet til QAnon-bevegelsen, som også den hornprydete Angeli er en del av. Nettstedet Axios skriver at bevegelsen spilte en viktig rolle i opptøyene på onsdag.
QAnon er en løst sammensatt bevegelse som oppstod på nettet i 2017. Bevegelsens forestillingsverden kretser rundt en overbevisning om at en elite av djeveldyrkende pedofile som bedriver rituelle overgrep mot barn, styrer verden i det skjulte.
De tror også at Donald Trump har blitt utpekt til å bekjempe den satanistiske og pedofile eliten. Ifølge amerikanske QAnon-tilhengere består denne eliten hovedsakelig av politikere fra Demokratene, høytstående byråkrater og liberale kjendiser.
I tillegg tror bevegelsens tilhengere at eliten vil bli styrtet i en hendelse som kalles «Stormen».
Egil Asprem, som er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Stockholms universitet, forklarte dette på følgende måte overfor Faktisk.no i fjor:
– Man kan se QAnon som en form for millenarisme – de siste tider er på vei, og tegnene er overalt. Man tror den siste striden snart kommer og at man må være klar for det – det åpenbares ting som identifiserer ondskapen i samfunnet, og man må være forberedt på å slåss.
Bevegelsen har også tilhengere i Norge, noe Faktisk.no skrev om i november:
Knyttet til bevegelsen
Også Ashli Babbitt, demonstranten som døde etter at hun skal ha blitt skutt av politiet i Capitol-bygningen, ser ut til å ha hatt koblinger til QAnon-bevegelsen. En Twitter-konto som ser ut til å tilhøre Babbitt har blant annet lagt ut flere meldinger med slagord fra bevegelsen, deriblant WWG1WGA («where we go one, we go all»).
I tillegg poserte hun etter alt å dømme med QAnon-klær under en båtparade til støtte for Trump i september, skriver avisen San Diego Tribune.
Organisert i sosiale medier
Stormingen av Capitol-bygningen ble organisert og planlagt på nettet. Ifølge den amerikanske avisen New York Times ble informasjon om hvilke gater som kunne brukes for å unngå politiet delt på plattformer som Gab og Parler, sosiale medier som er populære på den ytterliggående høyresiden.
I tillegg skal flere ha delt tips om hva slags verktøy man burde ha med seg for å bryte opp låste dører.
Undersøkelser nettstedet Buzzfeed har gjort viser også at opptøyene ble planlagt i forveien. På nettforumet TheDonald.win, som samler noen av president Trumps mest innbitte tilhengere, skal brukere ha oppfordret til å storme Capitol-bygningen hvis ikke Kongressen underkjente valgresultatet.
Andre innlegg, som oppfordret demonstrantene til å ta med seg våpen, skal ha fått flere tusen likerklikk.
I tillegg ble det delt reiseruter som kunne brukes av dem som ville delta i demonstrasjonene i Washington D.C. i Facebook-grupper som Red State Recession, skriver Buzzfeed. Også New York Times beskriver denne typen grupper som sentrale i opptøyene.
Professor: – Kuppforsøk fra Trump
Tore Wig er professor i statsvitenskap ved UiO, og har blant annet forsket på kuppforsøk og valgprotester.
Ifølge Wig kan Trumps forsøk på å presse ansvarlige for valget til å «finne» stemmer, og å få senatorer og Mike Pence til å erklære valget for ugyldig, definitivt kalles et kuppforsøk.
Wig mener spredning av feilinformasjon spiller en stor rolle i det som skjer i USA nå:
– Den største sprederen av feilinformasjon her er Donald Trump. Han har overbevist sine velgere om at valget er rigget, noe som det ikke er noe belegg for. Hadde ikke Trump overbevist sine velgere om dette, hadde nok ikke kongressen blitt stormet i går, skriver Wig i en e-post til Faktisk.no.
Wig sier at han og flere andre demokratiforskere lenge har sett situasjonen i USA komme.
– I en jevnlig ekspertundersøkelse anslår vi at risikoen for demokratisk sammenbrudd i USA er betydelig, og den har vært det i flere år og økt i det siste. Her spiller nok spredning av desinformasjon en stor rolle. Vi vet at desinformasjon kan bidra til å svekke oppslutning om demokrati i befolkningen, skriver Wig.
Han trekker også frem politikere som sår tvil rundt legitimiteten til valginstitusjonen, høy politisk polarisering og velgere som vektlegger demokrati mye mindre enn andre politiske saker. Det er også sterke etniske spenninger, høy økonomisk ulikhet, og en økonomisk krise på toppen av det hele, noe Wig mener bidrar til å øke risikoen for demokratisk sammenbrudd i USA.
