– Dette handler om mer enn bare de 40 menneskene som fortsatt holdes i Guantánamo, det handler også om brudd på internasjonal rett begått de siste 19 årene og mangelen på ansvarliggjøring for dette, sier Daphne Eviatar, direktør for sikkerhet og menneskerettigheter i Amnesty International USA.
Den amerikanske fangeleiren på Guantanamo-basen ble opprettet i 2002 i kjølvannet av terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Nesten 800 personer har siden sittet der, men det er nå rundt 40 tilbake.
I tillegg til tortur og manglende medisinsk behandling viser Amnesty også til at fanger som egentlig skulle ha blitt løslatt, blir holdt fengslet på ubestemt tid.
– Dette er en måte å frata mennesker friheten på som ikke kan fortsette. Hemmelige overføringer, tvangsforing av sultestreikere, hemmelige avhør, tvungne forsvinninger og generelt mangel på rettslige prosesser, sier Eviatar.
Donald Trump fastslo før han ble innsatt at han ville videreføre driften av leiren og «fylle det opp med noen fæle fyrer».
Amnesty viser til at USAs påtroppende president Joe Biden – som var visepresident under Obama – også sa at han ønsket å stenge fangeleiren.