Foto: Claudio Castello
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
– Vi krever at den chilenske stat tar avstand fra all voldsbruk, blant annet gjennom terrorloven overfor landets urbefolkningsgrupper, var blant parolene som Komitéen for mapuchefolkets rettigheter ropte i den iskalde hovedstadsnatten (bildet) utenfor Chiles ambassade.
Gruppen insisterer også på at det er viktig at mapuchefolkets kamp om jord dekriminaliseres.
– Her handler det om grunnleggende kulturelle rettigheter, var tonen fra de fremmøtte.
Jordokkupasjoner og “hevndrap”
Konflikten mellom mapuche-indianerne og storsamfunnet i Chile eskalerer, og de siste årene har mapuche-aktivister iverksatt jordokkupasjoner i et forsøk på å kreve tilbake sine forfedres landområder fra internasjonale selskaper.
Konflikten har også blitt sterkere politisert. Chilenske myndigheter beskylder enkelte mapuchegrupper for å føre en mer militant og voldelig kamp, og for at folk tilknyttet internasjonale geriljagrupper har infiltrert bevegelsen. Sympatisører på sin side mener voldseskaleringen de siste par årene ene og alene er myndighetenes skyld.
Nylig ble også en settlerfamilie i Sør-Chile brutalt drept av maskerte menn. I kjølvannet av drapet økte president Sebastian Pinera antallet politifolk og militære i området. Beslutningen har blitt kritisert, særlig blant opposisjonen.
Fordømte vold
Høvding Juana Calfunao, selverklært leder av mapuchene i Chile, fordømte drapet på settlerfamilien, men setter samtidig likhetstrekk med det hennes folk opplever hver dag.
– Som øverste leder for mapuchefolket fordømmer jeg dette drapet, som ikke har noe med vår rettmessige kamp å gjøre. Vårt folk har opplevd akkurat det samme som denne familien i de siste 130 årene, skrev Calfunao i et åpent brev til presidenten.
Vanskelig historikk
Konflikten om mapuchefolkets rettigheter har en lang og vanskelig bakgrunn. Urbefolkningsgruppen som holder til i Sør-Chile holdt lenge stand både mot spanske kolonister, men ble på 1880-tallet formelt innlemmet i den nye chilenske staten etter flere år med væpnet kamp. Regionen La Araucania, mapuchefolkets opprinnelige hjemland, ble etterhvert tilholdssted for nye europeiskættede settlere.
I Chile har mapuchene havnet nederst på den sosiale rangstigen. Og selv om de siste regjeringer har prøvd å bedre situasjonen, blant annet med forbedringen av tospråklig undervisning og utstedelse av statlige finansierte stipender, er det en utbredt oppfatning om at befolkningsgruppens kulturelle og politiske særrettigheter som urbefolkning ikke er blitt respektert.
