Nominert til fredspris

Stortingsrepresentant og nestleder i Krf, Dagrun Eriksen nominerte denne uken den Cubanske dissidentorganisasjonen Movimiento Cristiano Liberación (Kristne Frigjøringsbevegelse) og nåværende leder, Rosa Maria Payá Acevedo, til Nobels fredspris.

I en pressemelding forklarer hun at det er organisasjonens demokratiarbeid som er grunnlaget for nominasjonen.

– Prisen vil være et sterkt bidrag til fred og demokrati på Cuba, og gi inspirasjon til andre som over hele verden med fredelige midler kjemper for ytringsfrihet og mot undertrykkelse, sier Eriksen.

Cuba-ekspert: Den amerikanske blokaden er utviklet for å skape varemangel, misnøye og sosiale spenninger på Cuba.

Les mer: Nominerte Malala til Fredsprisen 

Organisasjonen ble opprettet i 1988 av en gruppe katolikker anført av Oswaldo Payá, med mål om å avskaffe ettpartisystemet, som har eksistert i Cuba siden 1959, ved bruk av fredelige virkemidler. Payá mistet livet i en kollisjon i 2012 under uklare omstendigheter. Etter hans død tok hans datter lederskapet over organisasjonen.

Demokrati



Den mest kjente aksjonen MCL har arrangerte var en underskriftskampanje ved navn Varela prosjektet. Prosjektet gikk ut på å foreslå en lov som tok til ordet for demokratiske reformer og blant annet ytrings,- presse- og organisasjonsfrihet.

I den cubanske grunnloven står det at lovforslag kan stilles av befolkningen om 10.000 stemmeberettigede skriver under på forslaget, MCL greide da å samle 11.020 underskrifter.  Lovforslaget ble tilbakevist av Cubanske-styringsmakter som mente at det var et forsøk på å destabilisere landet med hjelp fra USA.

– Det cubanske folket har blitt nektet oppfyllelsen av grunnleggende menneskerettigheter i mer enn et halvt århundre av det nåværende regimet. Folkets rett til deltakelse i sitt lands aktiviteter er fastslått i Cubas grunnlov, men denne rettigheten blir systematisk brutt av landets totalitære regime, sier Eriksen i pressemeldingen.

Lite nyttig
Cuba-ekspert Even Sandvik Underlid, som har skrevet boken «Det nye Cuba», er ikke enig i KrFs syn på at prisen vil gi noen særlig resultat i landet. 

–Uavhengig av om MCL fortjener prisen eller ikke, tror jeg ikke en eventuell tildeling vil gjøre særlig fra eller til fra situasjonen på Cuba. Cubanske myndigheter vil uansett se på det som ledd i en propagandakrig, slik fremstiller de også Sakarov-prisen som Paya fikk på Edured (Cubansk Wikipedia red.anm), sier han

Underlid kan fortelle at MCL er langt fra kjent i Cuba, der media er underlagt streng kontroll.

–MCL er antakelig mer synlig i utlandet enn på selve Cuba, og i den cubanske befolkningen er det lite kjennskap til organisasjonen. De fleste cubanske medier er styrt av staten, og vil i de fleste tilfeller enten ignorere eller omtale en slik organisasjon i negative ordelag. Cubansk opposisjon er liten og splittet, og mange av de synligste kritiske stemmene på Cuba velger å arbeide innenfor systemet heller enn utenfor, utdypper han.

Cuba har i mange tiår vært underlagt en streng og meget kontroversiell handelsblokade. Underlid mener at den mest effektive måten å forbedre situasjonen på Cuba er å oppheve blokaden.

– USAs politikk forenkler ikke akkurat en demokratisering av samfunnet. Den amerikanske blokaden er utviklet for å skape varemangel, misnøye og sosiale spenninger på Cuba. Av cubanske myndigheter brukes det som et argument for at man skal stå politisk samlet, som i en skyttergrav. Det blir også en unnskyldning og hvilepute for å ikke gjøre noe med alvorlige problemer internt i Cuba. Hvis man vil ha et mer demokratisk Cuba, kan det derfor hende at det ville være vel så effektivt å forsøke å presse USA til å endre sin politikk, og eventuelt sørge for å kritisere det man er uenig i i tydelige ordelag.