Foto: Foto: Privat
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Frykten media og politikere i Norge sprer om innvandring og fremmede kulturer er en ny form for rasisme, mener forskeren.
– Vi så det i 2009 og vi ser det nå. Da turte ingen å ta den store innvandringsdebatten på alvor på grunn av stortingsvalget. Isteden var de fleste partiene opptatt av å kritisere innvandringen og røre i velgernes fordommer. Samme tendens ser jeg i år også, sier Wiggen (bildet) førsteamanuensis ved Universitetet i Leed til Utrop.
I den nylig publiserte forskningsartikkelen “Rethinking Anti-Immigration Rhetoric
after the Oslo and Utøya Terror Attacks”, har hun sett gjennom den offentlige debatten både før og etter 22. juli. Ifølge Wiggen har lite forandret seg siden terrorangrepene for snart to år siden.
Man glemmer å nevne alt det som er bra med innvandringen.
- Innvandrerfientlige ytringer har blitt dominerende i det offentlige rom. Det er en bred enighet i det politiske landskapet om at kulturelle forskjeller er et problem i Norge.
- En enda tøffere asyl- og innvandringspolitikk er nødvendig, mener både politikerne og media.
- Valgåret har en negativ innvirkning på innvandringsretorikken. Politikerne er stort sett opptatt av populistiske ytringer framfor en nyansert innvandringsdebatt, mener Wiggen i forskningsartikkelen.
I 2011 registrerte Wiggen at politikerne var bekymret for om deres retorikk blant annet hadde inspirert terroristen til å begå handlingene. Flere hadde blitt enige om å tone ned den innvandrerkritiske retorikken som hadde vært vanlig før terrorhandlingene.
– Men nå virker det ikke som om det blir tatt på alvor lenger. Politikerne har ikke holdt det de lovet, sier hun til Utrop.
– Mer diskriminering i Norge
Mette Wiggen har bodd i England de siste 20 årene, men følger godt med på mediebildet i Norge. Hun mener rasismen er mye mer fremtredende i Norge.
– Jeg synes det er en negativ holdning i Norge som ikke finnes andre steder som har mer erfaring med innvandrere. Her til lands kan man for eksempel kommentere en annens hudfarge, og spørre hvor de er fra. Dette skjer nesten aldri med en mørkhudet person i England, sier hun.
Førsteamanuensisen mener også at innvandrerfiendtlige ytringer er mer stuerent i dagliglivet i Norge.
– Det ser man på sosiale medier hvor folk mange kan skrive ting som: “Jeg er ikke rasist, men hvis disse menneskene ikke skjerper seg, kan de like godt forlate landet”. Slike kommentarer er veldig vanlig i Norge.
Savner sunn debatt
Wiggen mener også at det oftest er de negative sidene ved innvandring som blir nevnt i mediene.
– Man glemmer å nevne alt det som er bra med innvandringen. Innvandrere er nyttige for økonomien. dessuten har Norge et internasjonalt ansvar med hensyn til asylssøkere og flyktninger enten de er ‘nyttige’ eller ikke og at det er viktig å ikke glemme internasjonale menneskerettigheter. Dette glemmer politikerne å påpeke. Da ender man opp med et dårlig inntrykk av innvandrere i Norge. Samtidig savner jeg en ordentlig innvandringsdebatt. Den har jeg ikke sett noe til.
