Foto: Claudio Castello
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
I et EU som preges av økonomisk tilbakegang, er Polen et av de få medlemslandene som kan vise til vekst. Tall fra Eurostat viserl en samlet vekst på 3,9 prosent i 2010.
Siden landet på 90-tallet gjennomførte en ikke helt smertefri overgang fra plan- til markedsøkonomi, og fra kommunisme til flerpartistat, har servicesektoren, og næringer som IT, farmasi og finans vært blant motorene som har drevet Polen videre.
Førstnevnte går nå med store planer om å erobre en større andel av de internasjonale markedene, gjennom storsatsingen Do IT With Poland.
– Vi ser dette som en del av en generell, knallhard og regjeringsvillet satsing på å promotere polsk business utenlands. Så det er ikke bare IT-sektoren som drar nytte, uttalte Lukasz Lisowski, fra det lokale forumet for IT-teknikere i byen Lodz, under et internasjonalt telecomseminar, hvor også Utrop var til stede.
Handelsmisjoner
Ønske om å promotere IT-sektoren har ifølge flere av de næringslivslederne vi møtte vært av stor interesse, spesielt siden mange polakker bor og jobber i Norge.
– Så langt har polske firmaer individuelle avtaler med norske kontaktbedrifter, sier Konrad Bienek i M-Promocja.
Gjennom bruk av handelsmisjoner, kontakt med lokale eksperter og gründere skal man skape de innledende kontaktene. I september kommer også en hel delegasjon fra Do IT With Poland til Oslo.
– Norske næringsmyndigheter, IT-miljøer og polske arbeidsinnvandrere som jobber i bransjen er hovedmålgruppen til kontaktforumet.
Ser frem til utfordringene
– Hvordan vil dere gå frem for å promotere dere i Norge, spesielt med tanke på at det norske IT-markedet er vanskelig å etablere seg i?
– Vi har som mål å møte norske firmaer og allerede skaffet oss fem kontaktbedrifter. Men kontaktseminaret er ennå i planleggingsfasen. Vi ser frem til å takle denne utfordrende oppgaven, sier Nowak til Utrop.
Cybercom-sjef Piotr Ciski har lignende erfaringer fra Sverige og Danmark.
– For oss er dette en spennende og fristende sektor, spesielt med tanke på den geografiske nærheten. Vi er likevel klar over utfordringene. Hvis du vil entre det skandinaviske markedet så må du være nisjeorientert og ha tilspisset kompetansen ytterliggere. Men er det en ting vi polakker har lært gjennom en vanskelig økonomisk tilpasningsprossess er å lære av å feile.
Mange fallgruver
For Ciski og mange av hans likesinnede er fallgruvene mange: lønnskostnader, bedriftsskatter, finanskrisens innvirkning, samt språklige og kulturelle forskjeller som kan være til hinder i en forretningssituasjon.
– Her handler det bare om å kunne konkurrere best mulig, og maksimisere komparative fordeler. Her i Polen har vi en ung, høyt utdannet og mobil arbeidsstyrke, samt at vi står USA og Vest-Europa nærmere kulturelt enn den f. eks. India gjør, sa Jan Zarski fra SMT Software.
Små vil profittere
Satsingen i vest er først og fremst gode nyheter for de mange mellomstore og små aktørene. En av dem Utrop traff i Warszawa, var firmaet Cognitum, som selger kundeløsninger til sikkerhetsbransjen, offentlig administrasjon og oljesektoren.
Pawel Zarzycki er prototypen på den nye moderne entreprenøren i landet. For åtte år siden startet han i et enkelt kontor. I fjor ble han og Cognitum kåret til en av landets beste innovasjonsbedrifter.
– Å ha en internasjonal forankring er livsviktig for oss. Uten inntektene våre fra utenlandsprosjektene hadde vi ikke overlevd som firma.
– Vil dere etablere dere i land hvor det finnes en polsk diaspora som mulig bindeleddsmarked?
– Den problemstillingen er svært interessant. USA-prosjektene våre kom til blant annet etter kontakt med en tredjegenerasjons amerikaner av polsk avstamning, som av ren nostalgi ville investere i Polen. Vi ligger fortsatt noe bak vestlige land når det gjelder forretningskultur. Så det er helt klart viktig at folk med tilknytning til Polen, enten de er polske, har polsk bakgrunn eller er utlendinger, ser verdien i å investere i sektoren.
