Foto: Flickr.com
I februar avslørte den britiske avisen The Guardian at over 6500 gjestearbeidere har dødd i Qatar siden landet i 2010 ble tildelt fotball-VM i 2022, frem til 2019.
Artikkelen har sparket igang en ny debatt rundt det kontroversielle verdensmesterskapet, som har stått i sentrum for gjentatte anklager om grov korrupsjon og varsler om arbeideres rettighete r det siste tiåret.
I kjølvannet av The Guardian-artikkelen har eliteserieklubbene Tromsø, Strømsgodset, Viking, Odd, Brann og Rosenborg alle offentlig oppfordret Norges fotballforbund (NFF) om å boikotte det kommende verdensmesterskapet.
Tromsø IL ble første klubb ut til å oppfordre til boikott. I uttalelsen fra klubben, som viste til The Guardian, het det:
– Nylig publiserte The Guardian en rapport som viser enormt mange døde fremmedarbeidere. Tallene er nedslående! Strategien som har vært fulgt har ikke gitt nødvendige resultater og vi føler det er tid for å gå videre til neste steg; boikott.
Ifølge VG støtter nå 14 av 16 norske supporterklubber i Eliteserien initiativet om boikott av Qatar-VM. Også flere ungdomspartier har lagt uenighetene igjen i garderoben, og sammen kommet på banen med boikott-støtte. NFF og LO er blant organisasjonene som har kontret med at boikott ikke er den rette løsningen.
Men hva forteller egentlig The Guardian-artikkelen oss om forholdene til gjestearbeiderne som jobber for å få Qatar VM-klart? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.
Det første som er verdt å notere seg, er at det tidligere har vist seg vanskelig å knytte dødsfall i Qatar direkte til utbyggingen og forberedelsene til det forestående verdensmesterskapet.
Den amerikanske avisen The Washington Post måtte i 2015 korrigere en artikkel om dødsfall i Qatar etter reaksjoner fra myndighetene. Avisen hadde ikke klart å påvise at noen av dødsfallene artikkelen omtalte var direkte knyttet til bygging av stadionanlegg til VM.
The Guardian knytter bare et fåtall av dødsfallene blant gjestearbeidere direkte til det massive arbeidet som foregår for å få landet klart som vertsland for VM. Avisen skriver at tallene inkluderer en rekke yrkesgrupper, der ikke alle er involvert i arbeidet med VM, og skriver også at majoriteten av dødsårsakene ikke er kategorisert som arbeidsrelaterte.
Faksimile: The Guardian
Samtidig påpeker avisen at arbeidet med VM ikke bare kan begrenses til byggingen av syv nye stadionanlegg, da også flere store vei- og transportprosjekter, flyplassutvidelser og andre bygningsarbeider må ses i sammenheng med mesterskapet. Dette understreket også BBC i 2015, i en faktasjekk av den ovennevnte artikkelen fra Washington Post, om 1200 døde VM-arbeidere.
Av de 6.500 dødsfallene The Guardian omtaler, er kun 37 offisielt oppført å ha arbeidet med byggingen av stadionanlegg til VM. Til avisen opplyser Qatars VM-komité at 34 av disse er registrert som ikke-arbeidsrelaterte.
Men er registreringen av dødsårsaker i Qatar til å stole på?
– Den viktigste tingen å merke seg her er kanskje ikke antallet døde, men heller de oppgitte dødsårsakene, skriver May Romanos Amnesty International til Faktisk.no.
Hun jobber tett med migranters rettigheter i Gulf-området, og er bekymret for mangel på åpenhet fra qatarske myndigheter om dødsårsakene til gjestearbeiderne.
– 69 prosent av disse tilfellene skal ifølge rapportene ha vært «dødsfall av naturlige årsaker». Det er i så fall veldig bekymringsfullt, fordi vi her trolig snakker om relativt unge og friske menn, som alle visstnok skal ha bestått medisinske tester før de begynte å jobbe i Qatar, sier Romanos.
Ifølge en annen artikkel fra The Guardian ble det i 2019 registrert 11 VM-relaterte dødsfall blant gjestearbeidere. Ni av disse skal ha skjedd som følge av hjerteinfarkt, ifølge de offisielle rapportene.
I artikkelen siteres overlege og professor i kardiologi Dan Atar ved Oslo universitetssykehus, som har forsket på hjerte- og karsykdommer og heteslag.
– Det er generelt svært lav forekomst av hjerteinfarkt blant unge menn, men likevel blir hundrevis av dødsfall tilskrevet hjerte- og karsykdommer i Qatar hvert år. Slutningen min som hjertespesialist er at disse dødsfallene skyldes dødelige heteslag. Kroppene deres takler ikke presset fra varmen de blir utsatt for, sa Atar til avisen.
Også Amnesty International er bekymret.
– I kombinasjon med mangel på åpenhet og ordentlig undersøkelser av dødsårsakene, er dette veldig urovekkende. Derfor fortsetter vi å oppfordre qatarske myndigheter om å være åpne ikke bare om antall dødsfall, men også å gjennomføre grundige undersøkelser og obduksjoner for å finne de ledende dødsårsakene, sier May Romanos.
Max Tunon er spesialist i arbeidsmigrasjon i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Han opplyser til Faktisk.no at det offisielle tallet fra myndighetene i Qatar viser 123 arbeidsrelaterte dødsfall i 2018 og 117 i 2019.
Tunon ønsker ikke å kommentere tallene i artikkelen til The Guardian spesifikt, men mener det er viktig å skille om dødsfall er arbeidsrelaterte eller ikke.
– Derfor jobber vi nå tett med myndighetene i Qatar om å forbedre innsamlingen og analysen av tallene for arbeidsrelaterte skader og dødsfall, sier Tunon.
Qatar har ikke bestridt dødstallene i The Guardian-artikkelen. Årsaken er at myndighetene mener tallet er proporsjonalt med størrelsen på arbeidsstyrken i landet, der flertallet – i likhet med befolkningen for øvrig – er innvandrere.
Myndighetenes egne tall viser at snaut 95 prosent av landets økonomisk aktive befolkning var utenlandske i 2019, med over to millioner arbeidere fra andre land.
Ifølge en oversikt for samme år fra det qatarske kommunikasjonsbyrået Priya Dsouza, er indere (ca 700 000), bangladesher (400 000) og nepalere (333 000) de tre største folkegruppene i landet.
Guardian-artikkelen omhandler 6500 døde gjestearbeidere fra henholdsvis India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka mellom VM-tildelingen 2010 og 2019. Tallene har avisen innhentet fra de respektive landenes myndigheter. Avisen skriver at dette trolig er et forsiktig estimat, da det ikke inkluderer dødsfall blant arbeidere fra andre land med høy arbeidsutvandring til Qatar.
Verken Amnesty International eller ILO har en fullstendig oversikt over antall døde gjestearbeidere per land over flere år. Det nærmeste vi blir tilsendt er et regneark fra ILO , som er satt sammen ved hjelp av ulike kilder fra ulike år.
Max Tunon i ILO påpeker at selv om disse tallene hadde vært kurante, ville de ikke fortalt så mye i seg selv. Også May Romanos i Amnesty advarer om å sammenligne tallene fra The Guardian med andre størrelser.
– Å sammenligne tall kan være vanskelig fordi det er stor mangel på åpenhet og tydelighet både fra landene som sender ut gjestearbeidere og de som mottar dem. Det blir veldig vanskelig og forvirrende å anslå om The Guardians tall fra Qatar er høye eller lave uten data som er samlet inn på tilsvarende måter med lik demografi og klare kriterier for dødsårsak, kjønn, alder og så videre, sier Romanos.
En som har forsøkt å sette tallene i perspektiv, er tidligere landslagskeeper og nåværende fotballekspert i TV2, Erik Thorstvedt.
I en kronikk på TV2.no skriver Thorstvedt at han mener tallene avdekket av The Guardian er oppsiktsvekkende lavt når man setter dem i perspektiv.
Perspektivet Thorstvedt velger, er å sammenligne dødsraten blant de rundt 1,8 millioner arbeiderne fra de fem gruppene i The Guardian-artikkelen opp mot dødsraten blant norske menn mellom 20–49.
– For å sette disse tallene inn i en sammenheng, valgte jeg å se på norske dødstall fra en tilsvarende periode. Jeg valgte da aldersgruppen 20–49 år, da jeg mener den er mest sammenlignbar med alderssammensetningen hos fremmedarbeidere i Qatar. Enkelte sier den er for høy, og at arbeiderne der ofte er yngre. Andre mener den er korrekt, skriver Thorstvedt i en epost til Faktisk.no.
Slik presenterer Thorstvedt resultatet:
– «Resultatet: Norge: Antall mennesker i folkegruppen, ca 1,1 millioner. Antall døde: 10.863. Qatar: Antall mennesker i folkegruppen, estimert 1,8 millioner. Antall døde 6.500. Dette gir altså en dødsrate som er langt lavere enn blant nordmenn, i Norge.»
Marianne Tønnessen er forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet. Faktisk.no har bedt Tønnessen gjennomgå Thorstvedts regnestykke for å se om eks-keeperen er på tall-ballen.
– Det å sammenligne dødeligheten blant norske mennn mellom 20 og 49 år kan være rimelig for å sette tallene i perspektiv, skriver Tønnessen i en e-post til Faktisk.no.
– De fleste migranter – i hvert fall i gulfstatene – er menn, og 20–49 er en vanlig alder for mange innvandrere, fortsetter hun, og går god for de tallene Thorstvedt har brukt for dødeligheten i den samme aldersgruppen i Norge.
Tønnessen er noe mer tvilende til at det å gå ut fra at det har vært 1,8 millioner gjestearbeidere i Qatar hvert år mellom 2010 og 2019 gir et riktig bilde av dødeligheten i denne gruppa.
– Tallet som Thorstvedt har kommet fram til, omtrent 1,8 millioner, kan godt være riktig for 2019–2020, men antallet arbeidsinnvandrere i Qatar økte betydelig mellom 2010 og 2019, skriver hun.
Tønnessen mener dette betyr at nevneren i Thorstvedts regnestykke, som altså deler de 6500 døde The Guardian rapporterte om på 1,8 millioner for å finne andelen gjestearbeidere som har dødd, antakelig er for høy.
– Det blir ikke riktig å legge til grunn at det var 1,8 millioner innvandrere fra Sør-Asia i Qatar i hele denne perioden. Ifølge FN-tall hadde Qatar totalt 1,856 millioner innbyggere i 2010 og 2,881 millioner innbyggere i 2020, skriver Tønnessen, og fortsetter:
– Antakelig burde nevneren ha vært en del lavere, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye lavere – jeg har ikke klart å finne detaljerte nok data tilbake i tid.
Tønnessen mener imidlertid at Thorstvedt har rett i at 6500 døde over ti år er et relativt lavt tall, ikke minst tatt i betraktning det som er kjent om arbeidsforholdene for sørasiatiske gjestearbeidere i Qatar og størrelsen på innvandrerbefolkningen i landet.
Samtidig er den lave dødeligheten i tråd med forskning på dødelighet blant innvandrere, forklarer Tønnessen:
– For de aller fleste innvandrergrupper, og særlig arbeidsinnvandrere, er dødeligheten påtagelig lav – ofte lavere enn både dødeligheten i landet de reiste fra og dødeligheten i landet de har reist til.
Thorstvedt er selv inne på flere av årsakene til dette i sin kommentar, ifølge Tønnessen. Det gjelder blant annet:
Tønnessen oppsummerer disse punktene slik:
– Thorstvedt har rett i at tallet 6.500 kanskje ikke sier oss så veldig mye, annet enn å antyde noe om hvor ekstremt mange arbeidsinnvandrere det er i Qatar og i hvor stor grad det lille landet hviler på all denne arbeidskraften.
Det er vanskelig å dokumentere hvor mange av dødsfallene blant gjestearbeidere som er direkte knyttet til VM-utbyggingen. Det som derimot er grundig dokumentert, er kritikkverdige forhold for mange gjestearbeidere i Qatar.
Både Human Rights Watch , Amnesty International og FN, gjennom Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) , har gjentatte ganger varslet om kritikkverdige forhold for gjestearbeidere i Qatar. Deriblant krevende og langvarig arbeid i farlig høye temperaturer, lav eller manglende lønn og dårlige boforhold.
I tillegg har arbeiderne, i likhet med andre gjestearbeidere i Gulf-området, vært underlagt det såkalte Kafala-systemet – som har hindret fremmedarbeidere å reise ut av landet eller bytte jobb, uten først å innhente tillatelse fra arbeidsgiver.
På papiret har myndighetene i Qatar avskaffet Kafala-systemet, men ifølge både Amnesty International og Human Rights Watch praktiseres fortsatt enkelte deler av systemet.
Begge organisasjonene påpeker at myndighetene i Qatar har forpliktet seg til flere tiltak for å bedre arbeidsvilkårene i landet, men at landet fortsatt har langt å gå.
Mandag publiserte Aljazeera en reportasje der flere arbeidere forteller det arabiske mediehuset om vedvarende problemer med Kafala-systemet i Qatar.
Ifølge Max Tunon i ILO, som jobber tett med myndighetene i Qatar, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår.
– Vi anerkjenner de ambisiøse arbeidsreformene Qatar har gjennomført til nå, men både myndighetene og ILO er fullstendig klar over at det fortsatt er mye som må gjøres, sier Tunon til Faktisk.
Les artikkelen på Faktisk.no
