Foto: Wikimedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Krav om demokrati lå i bunn, kombinert med frustrasjon over mange års politisk og økonomisk vanstyre. Demonstrasjonene 8.8.1988 (omtalt som 8888) var samtidig et viktig startpunkt for den moderne demokratibevegelsen i Burma, som også ble Aung San Suu Kyis debut i burmesisk politikk.
– Betydningen av 8888 kan knapt overvurderes, og definerte og fokuserte kampen for demokrati og menneskerettigheter. Selv 25 år etter er denne dagen en slags d-dag for demokratikampen i Burma. Demonstrasjonene viste at kravet om demokrati var bredt forankret i folket, sier Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité i en pressemelding.
Gjenstand for stor markering
Militæret slo hardt ned på demonstrasjonene. Flere tusen demonstranter ble drept og forfulgt. Studentlederne ble arrestert, torturert og idømt lange fengselsstraffer. I årene som kom ble landets universiteter stengt i frykt for nye demonstrasjoner. En generasjon ledere ble nøytralisert.
I år vil dagen for første gang markeres stort i Burma, med debatter og åpne møter. Studentledere fra 1988, som nå er løslatt har til og med invitert generaler, som representerer militæret som frarøvet dem friheten, til arrangementene. Reformene i landet har gjort det mulig.
– Vi ser det som imponerende og inspirerende å observere viljen til forsoning hos ofrene for 1988. Samtidig må vi respektere at andre som mistet venner, kjærester og barn ikke gjør det samme. Myndighetene har ennå ikke beklaget uretten som skjedde for 25 år siden, noe som er viktig for å komme i gang med forsoningsprosessen. Det har heller ikke vært noen uavhengig granskning eller rettsprosess, sier Aagre til burma.no.
Nødt til å ta et oppgjør
Human Rights Watch ba nylig om at de ansvarlige for drapene på demonstrantene i 1988 etterforskes og forfølges rettslig for at rettferdigheten for de mange ofrene fra 1988 skal vinne fram, og mener reformene i Burma ikke vil være bærekraftige uten et oppgjør med fortiden.
Forfatteren Pascal Khoo Thwe var aktiv i demonstrasjonene. Som studentleder ble han forfulgt og direkte jaktet på av soldatene. Han unnslapp så vidt, og ble reddet ut av jungelen, til studier i England og senere jobb i Democratic Voice of Burma i Oslo. Hans historie er skildret i den prisbelønnede boken Land of the Green Ghost.
Reformene har gjort det mulig for ham å besøke sitt hjemland, etter 20 år i eksil. Til tross for reformene er det store utfordringer i Burma, både med hensyn til militære overgrep i etniske områder og vold- og hatretorikk mot religiøse minoriteter. Det er langt igjen før Burma er et demokrati.
– Jeg vil aldri glemme 8. august 1988. Det er en dag som betyr mye for alle som er opptatt av demokrati i Burma. Det er viktig at internasjonale myndigheter, og spesielt Norge, følger nøye med for å drive reformene i riktig retning, slik at man ikke indirekte styrker den militære regjeringen på bekostning av det sivile samfunnet. Vi skylder ofrene fra 1988 å kjempe videre for idealene de ga livet for, sier Thwe til burma.no.
