Foto: Bobby Hidy/Creative Commons
SIS II er en oppgradering av SIS (Schengen Information System) og gjør det enklere for politimyndigheter i Europa – inkludert Norge – å dele informasjon om kriminelle aktiviteter. Det kommer fram i en pressemelding fra Pressenytt.
Systemet er utviklet av HP og Steria. SIS II består av ett fellessystem der informasjon deles samt nasjonale systemer for hvert av landene i Schengen-samarbeidet. Det kan for eksempel brukes til å
– Vi har bygget opp SIS II helt fra bunnen, i tett samarbeid med EU-kommisjonen, forteller Ole Marius Steinkjer (bildet), forretningsutvikler for biometri i Steria.
SIS er et system for utestengning av uønskede mennesker utenfor EU.
Interessen for å bruke biometri til identifisering har økt i flere europeiske land. Det nye informasjonssystemet lar derfor politimyndigheter dele også biometriske opplysninger med sine europeiske kolleger. Politiet kan også legge inn varsler knyttet til konkrete personer eller kjøretøy samt sende ved kopier av arrestordre. Dette gjør det enklere for lokalt politi å arrestere, anholde eller utlevere personer som har begått kriminelle handlinger i et annet land, heter det i pressemeldingen.
SIS del av et foruroligende hele
Men det finnes også kritiske stemmer. Thomas Mathiesen, professor emeritus i rettssosiologi ser SIS II i sammenheng med overvåkningsskandalen avslørt av Edward Snowden og den generelt økende tendensen i vestlige land til å overvåke og mistenkeliggjøre egne borgere og utlendinger.
– SIS er et system for utestengning av uønskede mennesker utenfor EU. Norge er med, og en ny avhandling av Renate Wejset sannsynliggjør rettssikkerhetsproblemer. Schengen Information System II, er et mye mer avansert system som nettopp er implementert, som blant annet lagrer biometriske data, med samme formål. Sirene-utvekslingen er knyttet til SIS, skriver professoren i en kronikk i Aftenposten.
Konsekvenser for rettsstaten
Han frykter at overvåkningen, de strengere straffene og den generelle mistenksomheten de siste årene skal få konsekvenser for rettsstaten.
– En rettsstat har et sivilisert rettssystem der legalitet, rettssikkerhet og maktfordeling står sentralt. Det er grunn til å tvile på overvåkingssystemenes rettssikkerhet. De gir ikke samfunnsmedlemmene den trygghet de fortjener, samtidig som mange uskyldige mennesker fanges inn av dem på en uforutsigbar måte, skriver han og fortsetter:
– Men det er ikke bare overvåkingssystemene som bidrar til presset. Det gjør også straffelovgivningen, straffeprosesslovgivningen og selve fengslenes utvikling.
