- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Vi som falt ut av skolen og ble kriminelle, var ikke sviktet av systemet, men av våre foreldre, hevder 18-åringen. Han har skapt overskrifter i Danmark med sin personlige historie. Den har bredt seg lynraskt i sosiale medier etter at den ble kjent i avisen Politiken.
Fortellingen handler om noen av familiene som kom til Danmark fra Midtøsten på slutten av 1980-tallet. Om de voksne som flyktet fra det borgerkrigsherjede Libanon, som abdiserte som foreldre og ifølge Hassan henga seg til et passivt sosialhjelpsmisbruk straks de landet på dansk jord. Om faren som slo ham og de fire søsknene, og moren som tiet.
Sint og velformulert
I diktet Barndom står en søskenskare på fem oppstilt på rekke og må ta imot farens slag. Søsteren tisser på seg. Ute i oppgangen står moren og slenger tallerkener i gulvet. Faren teller sine slag til 30, noen ganger til 50. Se Hassan lese diktet, i videoen øverst i artikkelen.
I dag er Hassan tydelig sint, og velformulert. Fra 13 års alder ble han sendt fra institusjon til institusjon. Han har et kriminelt rulleblad og var regnet som et håpløst tilfelle inntil en lærer innså at gutten var god til å skrive. Nå er han tatt inn på Forfatterhøyskolen i København og bokdebuterer 25. oktober.
Underklasse-islam
Hassan retter søkelyset mot miljøets religiøse fasade. Han klager ikke på religionen i seg selv, men på en «underklasse-islam» full av selvmotsigelser og dobbeltmoral. Farens miljø gikk trofast til moskeen, samtidig bedro de samfunnet.
– De beordret sine døtre til å skjule håret, samtidig stirret de vulgært på kvinner de møtte på gaten, sier han.
Kjenner seg igjen
Lærer Shadi Alzaghari, som er norsk-palestiner og vokste opp i en flyktningeleir, kjenner seg igjen i Yahya Hassans beskrivelse.
Han påpeker overfor Aftenposten at foreldregenerasjonen har et stort ansvar for å gi barna et godt utgangspunkt i det nye landet.
– Som lærer og assistent i Oslo-skolen ser jeg dette hver dag. Minoritetsbarn som ikke har fått lære seg norsk hjemme, sliter mer på skolen, de mobbes mer og så videre. Så jeg forstår Hassans poeng, og jeg forstår hans raseri og fortvilelse, sier Alzaghari til Aftenposten.