– Fordommer mot “rom-folket” sitter dypt

Inngrodde forestillinger: Fattige, skitne og utstøtte? Våre fordommer om rom er mange, men hvor kommer de negative bildene fra?
Foto: Dennis Jarvis
Hvor kommer vår inngrodde frykt for sigøynere fra? Vi kom litt nærmere et svar på et uventet sted.  

I en gresk butikk sitter eieren klistret til TV-apparatet.

– Det er forferdelig, Hva heter de? De svarte?

 Mener du rom-folket?

Hun ser uforstående ut og vi prøver med: – Gypsies? 

Kvinnen nikker, forsøker å oversette det forferdelige som har skjedd. Sigøynere kidnapper hvite barn.

Rom, sigøyner, manouché
Tore-Jarl Bielenberg, som har skrevet boken ”Romá/ Sigøynere i går, i dag, i morgen” holder foredrag om forskjellige sider ved sigøynernes historie, kultur. Mens vi i Norge feirer den internasjonale romdagen 8. april, feirer spanske sigøynere «Dia internacional del Pueblo gitano», for de regner seg ikke som rom.

Han forklarer i Radikal Portal «Ordet rom betyr på romanés både sigøyner og ektemann, og betegner altså en mann som er gift. En kvinne er romni, som også betyr hustru eller gift kvinne, og i flertall heter rom romá, sigøynere, uten på kelderash-dialekten, som har gått over til å bruke rumensk flertallsform. De sier le Rom, som på fransk (les roms). For meg kan en kvinne derfor umulig være en rom, hun må være en romni.»

I Norge er vi gjennom Hot Club de Norvége blitt kjent med franske sigøynere i jazzmiljøet som kaller seg manouché. Dette viser at behovet for å sette folk i bås, kan overstyre menneskers behov for å bli behandlet individuelt.

«Engelen»
«Engelen» ble den blonde jenta kalt og med det ble et hav av fordommer mot romfolket avdekket. Mediene været en historie og tillot fordommene å ulme.

I etterkant av saken gikk irske myndigheter inn i romfamilier og testet DNA på blonde barn.

– Vi fikk denne jenta på en veldig fin måte. Vi oppdro henne. Vi fikk henne. Hun ble overlatt til oss, og vi tok vare på henne, sier familiens talsmann, “Kostas” til media.

I Norge har Ada Engebrigtsen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) forsket på utenlandske tiggere i Norge, som i overveiende grad er fra Romania. Hun har fulgt Maria-saken og mener den bærer med seg eldgamle fordommer.

– Disse fordommene har bidratt til at saken har fått så stor oppmerksomhet over hele Europa, sier hun i VG.

Grums
I Sverige har journalister som ikke har latt seg rive med, blitt anklaget for å være svenskfiendlige og bitt hengt ut. En journalist skriver; Hver gang jeg skriver skal jeg tenke meg om litt ekstra, fundere om det er verdt uroen, se meg over skulderen, redd for at det skal skje noe med noen jeg er glad i.

«Att skriva om rasism, sexism, homofobi eller alltsammans på en gång är en kombination som förr eller senare renderar uppmärksamhet bortom mejlboxens vanliga PK-tjatare», skriver Anna Hellgren i en kronikk, mens historien om «engelen» blekner. Hun var ikke kidnappet, fosterforeldrenes historie stemte. Romfolk kan være blonde. Blonde kan være fattige.

Nå hører det med til historien at barnet ikke hadde fått fosterforeldre på godkjent vis. Det er også en historie om å reise fra fattigdom for å arbeide i andre land uten lovlige papirer.

Skandaløst
– Jeg syns det er skandaløst at man går inn og finner et barn som ikke ser ut som sigøyner, og tar henne med makt ut av familien før man undersøker nærmere og før man finner ut hva som har skjedd, uttaler Ada Ingrid Engebrigtsen i VG-nett.

I en rettssak i fjor ble en 40 år gammel sigøyner fra Romania, Remus Stoian, dømt til fem års fengsel for å ha “organisert et internasjonalt kriminelt nettverk hvis formål var å ta barna til Frankrike for at de skulle begå forbrytelser», skriver Mail on Sunday.

I Norge har også sigøynere blitt arrestert for mistanke om menneskehandel, mens sigøynerne selv har sett på det som «å hjelpe hverandre». Fattiges moral har ikke mye å si i møte med rettssystemet i rike land.
Politiet i Norge har registrert mye kriminalitet knyttet til mennesker fra Romania. Om de tilhører romfolket eller er fattige rumenere, har ikke vært like klart.

Dyptgående fordommer
«Våra samhällens aversioner mot, och fördomar om, romer löper oerhört djupt. Det finns knappt en kultur i Europa som förskonats från myten om romer som stjäl barn, än mindre från föreställningen att alla romer av genetik och ohejdad vana är ohederliga brottslingar», skriver Hellgren.

Dette har skjedd flere steder, sier innehaveren av den greske butikken. Det vet hun, sier hun og stirrer på TV med store øyne og et fryktsomt blikk.