Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Bejumea er advokat og kvinneakaktivist. Hun har ledet organisasjonen Humanas siden 2005. Hun deltok på FOKUS` internasjonale kvinnekonferanse forrige uke. Det har vært uro og krig i Colombia siden 1960-tallet. Militæret, høyrevridde paramilitære grupper og venstreorienterte geriljagrupper har kriget mot hverandre.
– Kan du si litt om situasjonen i Colombia? Hvor står fredsprosessen?
– Partene i konflikten valgte å starte fredsprosessen ifjor. Det har vært vanskelig. Både regjeringen og FARC-gerilijaen står hardt på sine hovedkrav. Men organisasjonene og andre sivile i Colombia gjør en stor innsats for fredsprosessen. De vil at gruppene skal bli enige denne gangen, så det ikke blir krig igjen.
Det kan bli veldig smertefullt hvis forbrytere ikke får den straffen de fortjener.
– Vi har generasjoner av colombianere som ikke kjenner annet enn konflikt. Ennå kan folk bli forfulgt hvis de jobber for menneskerettigheter og fred, legger hun til.
– Hvorfor det er viktig å få med kvinnene i arbeidet for fred?
– Ofte er det menn som forhandler avtaler om fred. Det har vi sett mange andre steder i verden. Men mennene glemmer å tenke på hva som er bra for kvinnene. Vi mener at partene må behandle seksuell vold som en krigsforbrytelse. Det har ikke skjedd i fredsprosesser tidligere. Som colombianske kvinner har vi en visjon om hvordan vi ønsker at landets fremtid skal se ut. Og derfor er det viktig at våre stemmer blir hørt.
– Hvordan har konflikten påvirket kvinnene i landet?
– Konflikten i Colombia har gjort det veldig vanskelig for oss å kjempe for våre rettigheter. Det gjelder både kvinner og etniske og andre minoriteter. Landet har ikke hatt tid eller ressurser til å drive likestillingspolitikk. Krigen har også gjort kjønnsrollene kompliserte i et tradisjonelt samfunn som Colombia. Kvinner har ikke bare vært krigsofre, men også kjempet i krigen, særlig for geriljaene.
– Spørsmålet om straffefrihet er en stor diskusjon nå i arbeidet med fredsavtalen. Hva mener Humanas om dette?
– Vi mener det er viktig at alle sivile organisasjoner støtter fredsprosessen, men vi kan ikke gi straffefrihet til alle. Det kan bli veldig smertefullt hvis forbrytere ikke får den straffen de fortjener. I FNs Roma-statutter står det at seksuelle overgrep som ble begått som en del av krigshandlinger ikke kan være en del av et amnesti. En slik fred blir en fred bare for mennene.
– Hvordan ser du på fremtiden? Kan det bli fred?
– Veien er lang. Først etter en virkelig fredsprosess kan vi begynne bygge opp landet igjen. I Colombia er det fortsatt mange som er redde. Det er også veldig mange interne flyktninger. Land som Norge har presset på colombianske myndigheter for at fredssamtalene skal lykkes.
