Foto: Engin Tenekeci
Nylig samlet en knippe tyrkere i Norge seg utenfor Stortinget til støtte for Orhan Inandı,
grunnleggeren av Sapat-skolene, som forsvant i Kirgisistan og ikke har blitt hørt fra i omtrent 15 dager.
Kravet var blant annet at den savnede İnandı blir funnet så snart som mulig og beskyttes i
samsvar med FNs resolusjon.
Gruppen samlet seg foran Stortinget og ropte slagord som “La Orhan İnandı bli
løslatt”. Reyhan Inandı, kona til Orhan Inandı, var koblet til demonstrasjonen via telefon, og oppfordret norske og europeiske myndigheter om hjelp til finne ektemannen.
Konflikten tas utenfor landegrensene
Inandi, i likhet med de som markerte støtte utenfor Stortinget, tilhører Gulen-bevegelsen, en bevegelse som har falt i unåde hos Tyrkias statsleder Erdogan, og hans regjering.
Erdogan anklager Fethullah Gülen, en USA-basert tyrkisk predikant, for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016, noe som avvises av Gülen, som fordømte kuppforsøket.
Journalist truet på livet
Journalist Engin Tenekeci, hevder at både han og andre tyrkere i Norge som sympatiserer med bevegelsen, opplevde i 2017 å bli truet av regjeringsvennlige nettaktivister. ‘
Saken hans om trusler og trakassering ble omtalt i NRK.
– Som norsk statsborger og journalist fikk jeg en drapstrussel fra en nett-troll som jeg aldri har hørt om. Jeg tok saken for retten. Personen som truet meg ble saksøkt, og retten kalte meg som vitne. Vedkommende ble dømt til erstatning av Oslo Tinghus. Jeg tror dette er en historisk sak for Norge. Så vidt jeg vet stoppet truslene etter nyheten i norske medier. Fordi de forsto at Norge er en rettsstat.
– Har situasjonen endret seg siden du ble truet?
– Som regjeringsmotstander bosatt i Norge er jeg og mine venner i livsfare, og jeg må opptre varsomt. Norge er en NATO-partner med Tyrkia. NATO verdsetter demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Imidlertid eksisterer ingen av disse verdiene for tiden i Tyrkia, som er en NATO-alliert.
Norge burde agere
Norge og andre NATO-land bør gjøre noe med den urettferdigheten tyrkiske myndigheter utsetter sine motstandere for, mener han.
– Ellers vil følgende fakta som min norske venn skrev til meg i en melding alltid oppleves:’’ Det er drøyt at Erdogan får holde på som han gjør. Håper noen får stoppet han uten at det koster for mange skjebner”.
Avviste koblinger
Flere Gulen-tilhengere har koblet tyrkiske statsinstitusjoner til netthatet og trakasseringen, noe som har blitt kategorisk avvist fra Tyrkias ambassade i Norge
– Når det gjelder terroristorganisasjonen som her er kjent som «Gülenister», er det helt klart at de er konspiratørene bak det blodige kuppforsøket 15. juli 2016 i Tyrkia. Dette er basert på fellende bevis som er samlet inn av påtalemyndigheten, og inkluderer tilståelser fra Gülenist-offiserer som spilte en aktiv rolle i kuppforsøket, videobilder fra overvåkingskameraer den aktuelle natten, opptak av kommunikasjon og planer i ettertid, skrev ambassaden til NRK i en uttalelse våren 2017.
– Etter det mislykkede forsøket har enorme mengder informasjon kommet frem, deriblant kryptert kommunikasjon, midler og organisasjoner med lovlige fasader og verdensomspennende filialer.
– Dette er allerede offentlig informasjon som også er delt med Norge. Ambassaden tilråder derfor journalistisk forsiktighet hvis og når elementer fra dette kultliknende, kriminelle syndikatet står frem og forsøker å fremstille seg selv som ofre.
