- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I resolusjonen oppfordrer parlamentet Kinas regjering “å avslutte umiddelbart praksisen med å stjele organer fra samvittighetsfanger og medlemmer av religiøse og etniske minoritetsgrupper”.
Landet har lenge blitt kritisert for å ta organer fra levende og henrettede fanger uten samtykke. Temaet ble tatt opp tidligere i høst under et besøk av den canadiske menneskerettsaktivisten David Kilgour til Norge.
– Historien viser at det hjelper å navngi og bringe skam over partistaten i Beijing for dets ugjerninger mot menneskeheten, noe organhøsting uten tvil er. De bryr seg om hva verden tenker om dem, selv om de vil ha verden til å tro noe annet, uttalte Kilgour til avisen Dagen, under Civitas frokostmøte om menneskerettigheter i Kina.
– Uetisk
Leder av MRiKina – norsk nettverk for menneskerettigheter i Kina – og talsperson for Falun Gong, Peder Giertsen, sier til utrop.no at det finnes flere årsaker til hvorfor organhøsting er så kontroversielt.
– Først og fremst skyldes det bruk av særdeles uetiske og umenneskelige metoder. Fagtermen er tvungen organhøsting. Man kunne heller si organtyveri. Organer tas fra samvittighetsfanger som tjener som levende organlager. Fangenes medisinske data registreres og matches mot kundenes data ved forespørsel. Virksomhet med organer on demand – for profit er internasjonal og kommersiell, og en viktig kilde for finansiering av offentlige sykehus i Kina.
Organer fratas fra partifiender
– Hvorfor er det flest folk fra etniske og religiøse minoriteter som utsettes for praksisen?
– Fordi de sees på som fiender av staten og partiet. Falun Gong ble i 1999 erklært som fiender av det regjerende kommunistpartiet, og den kinesiske stat. Kinas daværende leder Jiang Zemin ga ordre om at Falun Gong skulle utryddes i løpet av tre måneder. Fra dette tidspunktet ble det registrert en eksponentiell økning i antall organtransplantasjoner i landet. Visstnok skal også uavhengige kristne, buddhister og muslimer være utsatt for praksisen, men i svært mye mindre omfang.
– I Kina har det ikke vært aksept for organdonasjon fordi det går mot folks tradisjonelle menneskesyn og anses å være i strid med gammel kinesisk kultur, legger Giertsen til.
Skadelig sak
Om EU-resolusjonen vil få kinesiske myndigheter til å ta tak i dette, gjenstår å se.
– Kina er opptatt av sitt renommé. Saken er svært skadelig. Om de vil gjøre endringer uten å bli presset til det, tror jeg neppe vil skje. EU-resolusjonen er en viktig brikke her, og vi trenger flere klare standpunkter fra utlandet.
Giertsen tror likevel at det som skjer i Kina, er viktigst.
– Forandringer må komme innenfra. Her er det mye viktig som skjer, og det er meldt om et visst press inne i Kina. Folks frykt for regimet avtar, forteller Giertsen.
Linken til illustrasjonsbildet.