Foto: Wikimedia Commons
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Flere skribenter, både her hjemme og i utlandet, har uttalt seg kritisk til regimeendringen. I USA har blant annet professoren Nicolai Petro skrevet for accuracy.org at “et opprør som startet som en folkelig protest har endt opp som et statskupp”.
– Hvem står bak revolusjonen? Jo, tre krefter. Først var det sivilsamfunnet og NGO-ene som ble frustrerte over regjeringens beslutning om å utsette EU-avtalen, og startet et folkelig protest. Protesten ble etter hvert overtatt opposisjonspartier, som presset regjeringen til ytterligere innrømmelser. Til slutt har ekstreme nasjonalistiske grupper gått i bresjen og fått protesten i voldelig retning.
– Nynazister i maktposisjon
Leder for tenketanken Institute for Political Economy, canadieren Paul Craig Roberts, går enda lenger.
– Hvis det i det hele tatt finnes en regjering i Ukraina, er det en bestående av kjeltringer med nynazistisk og russofobisk ideologi, samt ultra-nasjonalister og høyreekstreme partier. USA og Vesten gjennom dette organiserte pro-EU-kuppet mot den lovlig valgte regjeringen i Ukraina ødelagt demokratiet og etablert et politisk klima som vil styrke høyreekstreme krefter.
I innlegget Sannhet og løgn om Ukraina, skrevet på Dagavisens Nye Meninger står det også blant annet:
– Vestlige politikere og massemedia ignorerte det betydelige høyreekstremistiske, for ikke å si fascistiske, innslaget blant demonstrantene som var tydelig helt fra opprøret på Maidan begynte.
En del av en stor bevegelse
Nylig var Utrop på et møte i regi av Europacafé, hvor temaet var EU og Russlands forhold til hverandre. Etter de seneste hendelsene var Ukraina svært reelevant som samtaleevne.
Hvor mye betyr egentlig de høyreekstreme gruppene innad i revolusjonsbevegelsen? Er de så fremtrendende som enkelte påpeker?
– Jeg har nok fått dette spørsmålet en rekke ganger, sa Tor Bukkvoll, politisk analytiker og Russland- og Ukraina-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– En kan ikke nekte for at det finnes sterke høyreradikale krefter i Euromaidan-bevegelsen, rett og slett fordi disse har vært aktive i en årrekke mot det nåværende politiske systemet. Noe som imidlertid kjennetegner disse kreftene er at de ofte krangler seg imellom, og at de derfor ikke vil kunne ha noe langsiktig mobiliseringskraft. Bevegelser og partier som Svoboda vil sikkert få parlamentarisk representasjon, men de vil aldri representere det politiske flertallet på Maidan. Selv Svoboda, som er den største av de høyreradikale nasjonalistpartiene, har faksjonisme.
– Smaker av demonisering
Eks-stortingsrepresentant Håkon Haugli, som nå er delegat til Europarådet, kaller fasciststempelet “trist”, og at det “smaker av demonisering”.
– Årsakene til hendelsene i Ukraina er interne, og har med grunnleggende svakheter i det ukrainske samfunnet å gjøre. Ting som korrupsjon, maktmisbruk og økonomisk vanstyre. Jeg har selv vært et par anledninger i Kiev, og møtt ulike grupper aktivister. Flertallet av de som protesterte har ikke brukt vold, i motsetning til de avsatte myndighetene.
Han sa videre at noen grupper på Maidan har en høyreekstrem ideologi, men de representerer ikke folkeflertallet på Maidan.
– Å bruke merkelappen “fascister” på folk som kjemper for mer folkestyre, mer åpenhet og ytringsfrihet blir helt feil. I tillegg er det heller ikke noe særlig konstruktivt.
Konfliktens språk
Jakub Godzimirski, Russlandsekspert ved NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) sa at slik ordbruk viser at her har man å gjøre med en konflikt som både er økonomisk, politisk og ideologisk.
– Her ser vi at det helt klart foregår en propagandabruk som ikke har noe med virkeligheten i landet å gjøre.
Ukrainer bosatt i Norge, Iryna Sabor, vil ha seg frabedt den type beskrivelse av hendelsene i hjemlandet.
– Et sted mellom åtte og 14 millioner ukrainere mistet livet under 2. verdenskrig, både som soldater i den røde arméen, som partisankrigere og sivile. Før krigen bodde det 41,7 millioner i Ukraina, mens ved krigens slutt var folketallet helt nede på 27 millioner. Å høre ubegrunnede påstander om fascisme i Ukraina, når mange ukrainere selv betalte en så stor pris for å bekjempe fascismen i Europa, gjør veldig vondt.
