Foto: kremlin.ru
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Halvøya, som ble annektert i mars av russerne i kjølvannet av den ukrainske revolusjonen og etter en svært omdiskutert folkeavstemning, har i lengre tid vært multietnisk. På krim bor det russere, ukrainere, og muslimske tatarere, samt andre etnisiteter som jøder, hviterussere og armenere.
Mangfoldet har sine positive og negative sider, men ifølge den ukrainske statsviteren Sergej Kostinski har konsekvensene for Krim vært mer av det sistnevnte slaget.
– Samfunnet på Krim er fragmentert og gjennomsyret med gjensidig mistillit, særlig på grunn av de mange krisene på 90-tallet under ukrainsk styre. Hvor Euromaidan-bevegelsen samlet resten av Ukraina til felles kamp mot det gamle styret, så var protestene på Krim få og spredte.
“Sovjetisk tankegang”
Kostinski mener befolkningen på Krim har en nesten post-sovjetisk tankegang, og at denne har bidratt til at annekteringen gikk så fort.
– En stor andel av befolkningen er statlige ansatte eller pensjonister, og alltid vært vant til en politisk kultur preget av gammel sovjetisk paternalismen. I kaoset som oppsto under det ukrainske maktskiftet valgte man det vante og sikre.
Propagandaen fra Moskva, med blant annet løfter om bedre lønn og pensjoner, synes å ha forent disse menneskene i en plutselig oppblomstring av pro-russisk identitet og glød, påpeker han videre.
– Hverken ukrainerne og de pro-ukrainske kreftene på Krim klarte å finne en like tilsvarende samlende kraft, sier Kostinski til Kyiv Post.
