I kamp mot politisk islam

Fembarnsmoren Mbarka Brahmi (47) har blitt en sentral stemme i kampen mot fundamentalisme og terror i Tunisia etter at mannen hennes Mohamed Brahmi ble drept utenfor hjemmet deres i Tunisia 25. juli 2013. Av og til kalles hun «Tapperhetens enke», sammen med Basma Belaid, som var gift med en annen tunisisk anti-fundamentalist, Chokri Belaid, som også ble drept.

På det tidspunktet da Mohamed Brahmi ble drept, var han medlem av Den grunnlovgivende forsamlingen, som ble valgt etter revolusjonen i oktober 2011 for å lage et utkast til en ny grunnlov. Mohamed Brahmi ble i Sidi Bouzid-regionen, akkurat som revolusjonen, og med bakgrunn fra en fattig familie på landsbygda studerte han økonomi før han grunnla det som skulle være en sosialistisk og sekulær «Folkebevegelse» i 2011. Senere trakk han seg fra bevegelsen etter at andre ledere beveget seg stadig nærmere Ennahdha, fundamentalistpartiet som hadde makten på den tiden. Som venstrevridd nasserist og samtidig hengivent troende muslim lanserte han et nytt parti, «Folkelig retning», i juli 2013, kort tid før han døde.

Drapet på Brahmi, som skjedde innen hørevidde for kona og barna hans, sendte sjokkbølger gjennom Tunisia, og førte til en politisk krise og folkelige protester i det som etter hvert ble til Irhal-kampanjen (Reis vekk!), som til slutt lyktes med å få fjernet Ennhadha. Med tanke på at den tunisiske hæren led sine største tap siden frigjøringen for bare noen uker siden i et jihadist-angrep nær grensen til Algerie, der femten mennesker ble drept, og i lys av bekymringsfull utvikling over hele regionen, har det aldri vært viktigere å minnes Mohamed Brahmi og å støtte Mbarka Brahmis kamp for toleranse og fred.

Hvis terrorismen rammer meg i dag, vil den ramme naboen min, broren min og vennen min i morgen.

Karima Bennoune: Hvorfor ble Mohamed Brahmi et mål, slik du ser det?

Mbarka Brahmi: Han ble et mål både av årsaker knyttet til tunisisk politikk og internasjonale forhold. I Tunisia sto han for den oppfatning at Ennahdha ikke har noe å gjøre med islam som religion, men istedet er et uttrykk for politisk islam. De bruker islam for å få folkets sympati. Dette sa han i den grunnlovgivende forsamlingen. Han sa at Ennahdha kom til makten takket være «politiske penger». Hvis det ikke hadde vært for pengene som tilfløt Ennahdha fra Qatar og Tyrkia, ville utfallet av valget 23. oktober vært annerledes. Samtidig som Mohamed tok et oppgjør med islamistene, var han også en Haj (ærefull betegnelse på person som har gjennomført pilegrimsreisen til Mekka, red. anm). Han ba hver dag i Den grunnlovgivende forsamlingens moské. Men hans islam var ikke for profitten. Han var muslim i hjemmet sitt og i hjertet sitt, men ikke gjennom sitt politiske parti. I internasjonal sammenheng sa han alltid at Det muslimske brorskapet var kolonialismens «våpen». Det kolonialismen ikke klarte å få til, brukte den Det muslimske brorskapet til å fullføre.

KB: Hvilken betydning hadde drapet på din ektemann for Tunisia, slik du ser det?

MB: Drapet på Chokri Belaid i februar 2013 var en forsmak. Folk gikk ut i gatene for å protestere etter drapet, men så snart de hadde begravet Chokri Belaid, vendte de tilbake til sine hjem i sorg. Drapet på Mohamed Brahmi fikk imidlertid tunisierne til å innse at en rekke med dramatiske mord hadde begynt. Det var som om en katastrofe rammet landet. Hvordan kan de som sier at de forsvarer islam, drepe en Haj som ber sammen med dem?

Drapet på min mann fikk folk til å våkne. Kampen står ikke mellom muslimer og ikke-muslimer, heller ikke mellom troende og ikke-troende. Islam er vår religion, vår kultur. Men vår islam er en moderat og særegen islam. I Tunisia godtar vi ikke at islam fra andre samfunn innføres her, for vi har vår egen islam som er i samsvar med vårt samfunns særegenheter. I Tunisia kan du for eksempel ikke si til en mann uten skjegg at han er kafir (ikke-troende). Islam betyr ikke at kvinner må gå med niqab (slør som dekker øynene). Vi i Tunisia er ikke vant til disse tingene. Vårt samfunn kommer ikke til å venne seg til dem.

Tunisierne forsto at mordet på Mohammed Brahmi var rettet mot dem alle. Dette forklarer hvorfor tusenvis av folk strømmet til demonstrasjonene på Bardo-plassen 25. juli 2013, der Den grunnlovgivende forsamlingen møtes. Dette var måten sitt-ned-aksjonen «reis vekk» (rahil) begynte. Her krevde folk at Ennahdha skulle gi fra seg makten. Sitt-ned-aksjonen fortsatte til en del av målene med den var oppnådd. I det minste ble Ennahdha-bevegelsen nødt til å trekke seg formelt fra makten – selv om den allerede hadde slått rot i både byråkratiet og i sikkerhetsapparatet og militære institusjoner med det mål å tilrettelegge for å komme tilbake med tiden. Vi insisterer på at disse folkene ikke skal vende tilbake til makten. Vi insisterer på å nå våre mål, som å leve i verdighet og gjenvinne rettighetene våre. Men politiske penger spiller fremdeles en rolle.

KB: En del mistenkte har blitt arrestert i forbindelse med drapet på Brahmi. Hvordan reagerer du på dette?

MB: En av dem som ble arrestert, var naboen min, en ung marginalisert fyr som ikke var blitt ferdig med utdannelsen sin. Etter revolusjonen ble han med i salafist-bevegelsen i likhet med mange andre unge som ble hjernevasket og kjøpt. Han er bare en som ble hyret inn og har ikke noen interesse av å drepe Mohamed. Andre partier har en interesse av dette. Jeg vil at de skal straffeforfølges. Men det har blitt gjennomført omfattende tildekking. Jeg vet at morderne ikke kommer til å bli avslørt på lang tid fordi gruppen som står bak morderen, er den samme som gjennomfører etterforskningen, og den er beskyttet av den tunisiske staten.

Tolv dager før Mohammed ble drept, mottok Innenriksdepartementet et dokument fra amerikansk sikkerhetstjeneste der man advarte om at han var et mål, men departementet lukket øynene og overlot ham til dem som tok livet av ham. Vanligvis videresendes dokumenter som mottas umiddelbart til regjeringssjefen og presidenten. I dette tilfellet var det som om de ikke visste noe. Et år senere har det ennå ikke blitt foretatt noen etterforskning av brevet. Jeg vil ha sannheten.

KB: For å være klar: holder du Ennahdha, som satt ved makten på det tidspunktet, ansvarlig for mordet på mannen din, enten direkte eller indirekte?

MB: Ja. Jeg var sikker på at Ennahdha var innblandet i mordet selv før Mohamed trakk sitt siste åndedrag, mens vi fraktet ham til sykehuset. Jeg sa: «Ennahdha drepte ham». Og Ennahdha skapte faktisk et fiendtlig klima. Representantene deres i Den grunnlovgivende forsamlingen – som Sahbi Atig og Habib Ellouze – oppildnet folk mot ham. Mohamed gikk til sultestreik i Den grunnlovgivende forsamlingen sammen med representanten Ahmed Al Khaskoussi i 24 dager til støtte for de sosiale kravene til Sidi Bouzid. De ble trakassert i forsamlingens lokaler av representanter fra Ennahdha. Tilhengere av Ennahdha brukte til og med vold mot mannen min ute på gata i Bourguiba-avenyen ved to anledninger.

KB: I Vesten blir Ennahdha ofte omtalt som «moderate». Hva føler du når du hører dette?

MB: Jeg ler av dem som tror at dette er et moderat party – et moderat parti som noen ganger tilfeldigvis dreper folk utenfor deres eget hjem. Hvis dette er moderne, hva er da terrorisme? For meg er Ennahdha et terroristparti som forbryter seg mot borgerens integritet og leker med folket følelser og folkets islam.

KB: Kan du beskrive det som hendte 25. juli 2013?

MB: Det var helt stille ute, for det var en nasjonal fridag – Republikkens dag. Det var ramadan. Mohamed gikk til utgangsdøra, og jeg hørte skudd. Jeg fant ham liggende på siden, dekket av blod. Jeg så gjerningsmannen gå rolig vekk fra åstedet i retning en motorsykkel, der en annen mann ventet. Jeg skrek til Adnane og Balkis, de eldste barna, som er i 20-årene, at de måtte komme ut. Jeg sa at de hadde drept ham, Ennahdha hadde drept ham. Da barna mine kom, beveget Mohamed fortsatt øynene. Så Adnane og Balkis holdt ham og sa, «Far, si shahada-en» (den islamske trosbekjennelsen).

KB: Du ble aktivist etter denne tragiske hendelsen, og holdt til og med tale for tusenvis av demonstranter foran Den grunnlovgivende forsamlingen. Hvordan har livet ditt vært i året som fulgte?

MB: Det har vært det vanskeligste året i mitt liv. Jeg ble både mor og far for familien. Når det gjelder min deltakelse på den politiske arenaen, liker jeg ikke å være i offentligheten, særlig ikke når noen av barna mine fremdeles er små. På den annen side er jeg nødt til å sørge for at folk får vite hva Ennahdha har gjort mot meg. Alle de familiene som har mistet sine barn, bør få komme til orde, og de var alle fra fattigere samfunnslag. De bør gis muligheten til å bli hørt fordi de neste valgene skal holdes i oktober og november 2014. Dette er måten tunisierne skal få vite – de som stemte på Ennahdha sist – at de ga sin stemme til en bande av drapsmenn, og de kommer til å beskytte landet ved det neste valget ved ikke å stemme på denne banden.

Det jeg ber om, er at verden skal få vite at Ennahdha har hatt hele samfunnet som sitt mål. De har gått etter borgere som Lotfi Naghdh i sør. De gikk etter hæren. De gikk etter sikkerhetsstyrkene.

KB: Du mottok selv dødstrusler i fjor vår. Har dette fortsatt?

MB: Nei, det har det ikke. Men å være truet betyr ikke at du mottar trusler hver dag. Staten skal sørge for beskyttelse, og det er vakter foran huset. Men de kommer én dag, og så forsvinner de i ti dager.

KB: Hva er din analyse av kampen mot terrorisme i Tunisia nå?

MB: Terrorismen har nå festet seg i Tunisia. Staten må angripe problemet med terrorisme ved roten. Den må forsikre seg om at moskeene er nøytrale, for noen av dem sprer fundamentalistisk tankegods. De tunisiske sjeikene må organisere programmer for å utdanne de unge slik at de ikke tiltrekkes av religiøs ekstremisme og omfavner tanken om at enten er du med meg, eller så bør jeg drepe deg. For å ta til motmæle mot slike tanker må vi drive bevisstgjøring ved å organisere konferanser og seminarer. Unge som har blitt lokket til terrorismen, må få støtte, akkurat som rusmisbrukere, for de unge fundamentalistene er som en som er avhengig av rusmidler. Han må kureres og føres tilbake til samfunnet.

Det burde finnes en internasjonal dag mot terrorisme. I Tunisia burde denne dagen være Republikkens Dag, 25. juli, dagen da man minnes fredelige, republikanske og moderne verdier. På den dagen i fjor ble en sivilisert og utdannet muslimsk person drept. Hvis terrorismen rammer meg i dag, vil den ramme naboen min, broren min og vennen min i morgen. Vi må få en slutt på politisk islam og hindre stater i å finansiere den.

KB: Nå, et år etter drapet på mannen din, hvordan håper du fremtiden skal bli for barna dine og Tunisia?

MB: Jeg ønsker meg fred og sikkerhet for Tunisia, for det er vårt eneste tilfluktssted. Vi er ikke vant til å høre fundamentalistiske taler, eller å være vitne til ekstremistiske handlinger som drap og terrorisme. Så jeg håper at Tunisia kan heles. Terroristene må straffeforfølges, men samtidig må vi gi et rom til den fredelige samtalen, ikke en full av hat og hevn. Vi trenger en lysende fremtid for våre barn – mine og alle tunisiernes.

Karima Bennoune er forsker og forfatter av boken Your Fatwa Does Not Apply Here.

Artikkelen er opprinnelig publisert av OpenDemocracy. Oversatt for Utrop av Are Vogt Moum.

FAKTA:
Mohamed Brahmi var politiker på venstresiden i tunisisk politikk, men var selv troende og venn med flere i den islamistiske Ennahdha-bevegelsen, som har vært det største partiet i Tunisia etter at Zine El Abidine Ben Alis styre falt som følge av den tunisiske revolusjonen. Brahmi ble drept bare noen få måneder etter at en annen viktig politiker, Chokri Belaid, ble tatt av dage. Angivelig skal samme person, Boubacar Hakim, en ung salafist ettersøkt for våpensmugling, ha stått bak begge drapene. Det foregår for tiden en etterforskning av hvorfor myndighetene ikke reagerte da de tolv dager før Brahmi ble drept mottok en advarsel fra amerikansk sikkerhetstjeneste om at noen var ute etter Brahmi.   

Kilde: Wikipedia