Foto: Fremskrittspartiet
I en lengre artikkel har den britiske avisen The Guardian samlet inn en rekke tall og fakta om innvandring og utvandring over hele verden. De har også sett nærmere på innvandringspolitikken i land som Russland, India, Australia, Sverige, Danmark og Norge.
Avisen påpeker at selv om innvandrere bare utgjør 3,2 prosent av verdens befolkning, er innvandringspolitikk en av de mest brennbare sakene i mange land. Tall avisen har samlet inn, dokumenterer at innvandringen til land utenfor Vesten nå er i ferd med å overgå innvandringen til Vesten. Og på globalt nivå har den samlete migrasjonen faktisk gått ned de siste årene, ifølge avisen.
– Norge lite vennligsinnet
Avisen fått med seg at det er forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark, og betegner Sverige som det mest innvandringsliberale. Norge blir derimot av mange oppfattet som det minst vennligsinnede overfor nykommere, hevder avisen, samtidig som Norge faktisk var det landet i verden som tok imot nest flest flyktninger sett i forhold til folketallet i fjor, bare slått av Sverige.
– Men forholdene har endret seg dramatisk etter valget i fjor da det høyreorienterte Fremskrittspartiet – der Anders Behring Breivik tidligere var medlem – ble tatt inn i regjeringskoalisjonen for første gang. Lederen Siv Jensen, en uttalt islamofob, ble utnevnt til finansminister. I dag deporterer Norge mennesker i rekordfart: mer enn 7000 i året, skriver avisen.
I artikkelen betegnes det som “en kuriositet” at de skandinaviske “høyreorienterte partiene” (Frp, Sverigedemokratene og Dansk Folkeparti) kombinerer “fremmedfrykt” og “en nesten nostalgisk sosialdemokratisk forkjærlighet for velferdsstaten”.
– Tenk om Nigel Farage (leder for det EU-kritiske UKIP, red.anm) gikk inn for å øke skattene for å bevare det statlige helsevesenet istedenfor å ville privatisere det…, heter det hos The Guardian.
– Vrangforestillinger
Kristian Norheim, stortingsrepresentant i Frp, mener at det å omtale Frps partileder som islamofob først og fremst vitner om at det finnes vrangforestillinger om Frp og partiets politikk, også i kretser som man burde kunne forvente mer av, som The Guardian.
– FrP har ingenting i mot verken islam eller muslimer, vi vil verne om religionsfriheten i Norge. Men vi er bekymret for blandingen av politikk og religion og islamismen i dens ulike avarter. Kampen mot islamismen i sin radikale form er ikke vesensforskjellig fra kampen mot nazismen og kommunismen, og de som lider mest under islamistene er jo i første rekke muslimer selv, så sånn sett går vi jo nettopp inn til støtte for de moderate muslimene som er vitne til at deres religion blir tatt som gissel av ekstremister.
Slik Norheim ser det, er det å returnere folk som ikke har fått opphold raskt både viktig og humant.
– Deretter må vi jobbe enda bedre med å sikre at de som faktisk har fått innvilget opphold og skal bosettes i Norge blir bosatt og får komme raskere i gang med integreringen i det norske samfunnet.
– Historieløst
Norheim reagerer på at Frp blir satt i bås med SD og DF. Det er historieløst og politisk feil, mener han.
– FrP er et liberalistisk parti med en restriktiv innvandringspolitikk, mens de andre i mer eller mindre grad er nasjonalistiske sosialdemokratiske partier ganske fritt for liberale tanker og politikk.
Når det gjelder forskjellen mellom Norge, Sverige og Danmark mer generelt, mener Norheim det er helt riktig at Sverige er annerledeslandet i Norden og til dels i Europa når det gjelder innvandring.
– Jeg registrerer at The Guardian omtaler de andre nordiske landene som minst vennligsinnede overfor nykommere, men det er et blindspor å rangere land etter hvem som har mest hjertevarme og vennlighet basert på antall innvandrere landet tar inn. Sverige skiller seg ut ved å føre en uansvarlig og naiv politikk på dette området. Landet viser manglende vilje til å diskutere problemer knyttet til for høy innvandring og dårlig integrering. Svensk innvandringsdebatt er en absurd forestilling og de andre etablerte partiene har effektivt latt Sverigedemokraterna, som er et parti utgått fra restene av klassiske nynazistbevegelser, monopol på å bryte konsensusen i debatten. Det er synd, men det er en realitet, skriver han i en e-post til Utrop.
