- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Eskilstuna-moskéen brant på første juledag (bildefaksimilet), og politiet håndterer saken som en mulig brannstiftelse. Opptil 50 mennesker var i moskeen da brannen oppstod, hvor ingen ble skadet.
Ranstorp, som er an av Sveriges fremste eksperter på ekstremisme og terror, sier til BBC News at miljøer som er villige til å bruke vold er det en rekke av.
– Her kan det være høyreekstremister, enten organiserte eller enkeltindivider. Men det kan også være en konflikter mellom sunni- og shiamuslimske menigheter.
Høyreekstreme og islamister
Generelt står ekstremister sterkere i Sverige enn i Danmark, sier Ranstorp videre.
– Først og fremst er det på sosiale medier at du kan se det tydelig. Vi har en stor, anti-muslimsk bevegelse på nettet. Også de høyreekstreme demonstrasjonene skaper uro.
Samtidig står islamistiske kretser også svært aktive.
– Vi snakker ikke så mye om dette, men den islamistiske bevegelsen er også tilstede i Sverige. I år har for eksempel 300 svenske borgere reist til Syria for å kjempe i borgerkrigen ifølge etterretningstjenesten.
Elleve angrep tilsammen
Brannangrepet på Eskilstuna-moskéen er den ellevte som sålangt i år har blitt gjennomført mot et islamsk gudshus, ifølge tidsskiftet Expo.
Sveriges justisminister Morgan Johanssson har kalt angrepet for feigt, og Ranstorp mener dette er et angrep mot religionsfriheten.
– Utviklingen er sterkt foruroligende, for elleve angrep på moskéer betyr nærmest et angrep månedlig. Vi må verne om religionsfriheten, konkluderer han.