Foto: trantro/Flickr
Økonomen Sinn reagerer i sin kronikk på en studie utført av Bertelsmann-stiftelsen, en svært innflytelsesrik markedsliberalstisk tenketank. Flere tyske medier har den siste tiden referert til Bertelsmann-studien og tolket den som et bevis på at innvandring lønner seg for Tyskland. Dette er en fordreining av fakta fra medienes side, mener Sinn.
– Måten innvandringen foregår på i dag, fører galt av sted, skriver han i kronikken i avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung.
Artikler som tar for seg Sinns kritikk er blitt delt svært mye i sosiale medier og dessuten diskutert i diverse aviser etter at den ble trykket for noen dager siden.
Sinns hovedpoeng er at de gode tyske velferdsordningene tiltrekker seg lavt kvalifiserte innvandrere. Disse har vanskelig for å skaffe seg jobb og legger beslag på en uforholdsmessig stor del av landets velferdsgoder sammenlignet med hva de bidrar med til statskassen i form av skatter og verdiskaping, mener han. I Storbritannia og USA har langt flere av innvandrerne høyere utdanning, påpeker Sinn.
Alt i alt utgjør innvandrere en belastning på sosial- og velferdssystemet. Hver innvandrer koster Tyskland 1800 euro (rundt 16 300 kroner) i året, ifølge beregninger gjort av Ifo-instituttet, som Sinn leder. Ifo-instituttet er basert i München og er både en forskningsinstitusjon og en av Tysklands største tenketanker. Beregningene til Ifo-instituttet er gjort med utgangspunkt i rapporten fra Bertelsmann-stiftelsen, men med enkelte modifiseringer som Sinn mener er nødvendige for å få et riktig bilde.
– På bakgrunn av disse forholdene bør vi nå endelig få en debatt om innvandringspolitikken som er fri for ideologi og politisk korrekthet, skriver Sinn.
Vil innføre poengsystem
Sinn mener at EU-innvandrere i fremtiden bare må ha mulighet til å gjøre krav på sosiale ytelser fra sitt opprinnelige hjemland. Dessuten bør Tyskland i større grad styre innvandringen fra land utenfor EU og plukke ut innvandrere som har sannsynlighet for å kunne bidra økonomisk. Det bør innføres et poengsystem der yrkeskvalifikasjoner, alder, helse, språkkunnskaper og formue avgjør om en person kan få opphold.
Sinn advarer tyskerne mot de dramatiske omveltningene de sviktende fødselstallene landet nå opplever vil føre til.
– Skulle man belage seg på innvandring for å møte eldrebølgen, måtte man gi opphold til 32 millioner unge innvandrere de neste årene, skriver Sinn i kronikken. – Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at det tyske samfunn skulle ha tilstrekkelig styrke og toleranse til å kunne makte en slik masseinnvandring, mener Sinn.
Allerede nå er befolkningens tåleevne begrenset, noe protestbevegelser som blant annet «Pegida» viser, hevder økonomen. I stedet bør Tyskland satse på en politikk som får fødselstallene opp. Til det trengs det en «fundamental og radikal endring av de strukturene i skatte- og pensjonssystemet som i dag rammer barnefamilier hardt», skriver han.
Motreaksjoner
Utspillet til økonom Sinn har ikke bare vakt storm i sosiale medier. Det har også fått flere skribenter og økonomer til å reagere. Noen støtter Sinn, mens andre mener han oppfatter situasjonen galt.
I en kommentar i den tyske utgaven av Huffington Post trekker Marcel Bohnensteffen fram en studie fra Institut der Wirtschaft (IW) i Köln, som peker på at EU-innvandring blant annet gir tilgang på bulgarske og rumenske arbeidstakere med høye kvalifikasjoner, noe som er svært gunstig for tysk økonomi. Han trekker også fram at de som innvandrer til Tyskland i dag, er høyere kvalifisert enn noen sinne. Dessuten trenger Tyskland arbeidskraft, og innvandrerne er generelt yngre enn det tyske gjennomsnittet. Det å få opp fødselstallene vil ikke monne nok, tror han.
Han ramser videre opp en rekke andre positive effekter av innvandring, alt belagt med akademiske kilder og spørreundersøkelser blant tyske bedrifter:
– innvandring styrker konkurranseevnen til Tyskland på internasjonale markeder
– innvandring forsterker innovasjonen
– Tysklands høyteknologifirmaer kan tjene på en ytterligere liberalisering av innvandringslovene
– Tyskland er en magnet for talenter
Befolkning på retur
Også nyhetsmagasinet Der Spiegel har tatt for seg Sinns teser og funnet det de mener er alvorlige svakheter.
– Det har sneket seg en tankefeil inn i Sinns måte å se tingene på, skriver økonomijournalistene Christian Rickens og Alexander Demling.
Hvis hans regnestykke skal bli riktig, må han ta med hvor mye statens utgifter stiger for hver nye innbygger som bosetter seg i Tyskland, mener de.
– Riktignok koster for eksempel det tyske forsvaret 350 euro per hode per år. Men denne kostnaden vokser ikke bare fordi det kommer flere innvandrere til landet.
Dette eksempelet stammer fra Sinn selv, men han glemte å tenke videre derfra og ta med at Tysklands befolkning faktisk vil gå ned de neste årene hvis man ikke har innvandring. Det forandrer regnestykket, mener de to.
– Uten innvandring ville befolkningen skrumpe dramatisk de neste tiårene. Men de færreste av statens utgifter skrumper i samme takt. Veier, politistasjoner og biblioteker er opphav til faste kosnader også når færre innbyggere benytter dem.
Statens utgifter
Sinn er imidlertid uenig med Der Spiegel. At befolkningens størrelse påvirker statens utgifter per hode, finnes det ingen støtte for i økonomisk teori, mener han.
Det høres imponerende ut, men dette er bare riktig dersom befolkningen holder seg konstant, mener Der Spiegels tospann.
– Det er noe ganske annet når befolkningen skrumper inn. Selv der hvor kommuner slås sammen eller biblioteker blir nedlagt, blir ikke kostnadene umiddelbart lavere. Nettopp i offentlig sektor må ansatte holdes med lønn i lang tid, ofte hele karrieren, skriver Rickens og Demling.
En betydelig del av statens utgifter går dessuten til å betale renter på statsgjeld.
– Akkurat som forsvarsutgiftene synker ikke disse rentekostnadene når befolkningen skrumper. I 2012 kostet det 850 euro per hode å betjene statsgjelden. Det er penger som man ikke sparer ved å stenge grensene.
De påpeker samtidig at særlig de østtyske delstatene der den islamkritiske Pegida-bevegelsen og populistiske partier står sterkt, er de delstatene der en skrumpende befolkning vil føre til at de statlige utgiftene per hode vil øke dramtisk de neste årene.
– Spesielt disse regionene burde egentlig anstrenge seg ekstra for å tiltrekke seg innvandrere i årene som kommer og dermed i det minste holde de offentlige kostnadene per hode konstant.
