Foto: Skjermdump/tv1.ba
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Beganovic (bildefaksimilet) er nemlig en av Bosnias mest emblematiske imamer når det gjelder å bekjempe ekstremismen i egne rekker.
44-åringen er til daglig er imam i landsbyen Velika Kladusa helt nord i landet. Han har ved gjentatte ganger brukt prekestolen for å fortelle de troende at bosniske muslimer har ingenting å gjøre i Syria eller Irak.
– Krigen der borte er ikke vår krig. Vår jihad i Bosnia er kampen mot arbeidsledigheten, for å vise omsorg for våre eldre som har minimale pensjoner og for de som har det verst, skal han ifølge Washington Post ha sagt under et preken.
Hjemvendt Syria-kriger mistenkes
Likevel, til tross for Beganovics advarsler og oppfordringer reiser bosniske statsborgere fortsatt til Midt-Østen for å krige.
Ifølge tv-kanalen FTV har 52 bosniere reist til Syria siden konflikten startet i 2011, hvor et titalls av disse har vendt tilbake. Et 150-talls personer rapporteres av det føderale politiet å ha reist til Syria og Irak for å kjempe for ulike islamistiske opprørsgrupper, blant annet IS.
For det var nettopp en av disse hjemvendte som gikk inn i bakgården til moskéen i Velika Kladusa og knivstakk den 44-årige imamen.
– Hver utenlandsfarer som kommer tilbake er en fare. Slike mennesker er i stand til å utføre angrep på vanlige borgere, privat eiendom og statlige institusjoner, sier sjef for det føderale politiet, Dragan Lukac, til Washington Post.
Ut mot ekstremistisk retorikk
Angrepet er den sjuende som Beganovic har vært utsatt for de siste tolv månedene. Nyheten om knivangrepet har også skapt debatt og avsky i et land hvor flesteparten er muslimer, men praktiserer en liberal form for islam.
Stormuftien for det islamske felleskapet i Bosnia-Hercegovina og landets høyeste religiøse autoritet, Husein Kavazovic, sier til den amerikanske avisen at han vil fortsette å advare sine landsmenn mot å falle for ekstremistenes retorikk.
– Her har vi å gjøre med noe som er ondt og som ikke kan rettferdiggjøres. Folk som disse er farlige og hører hjemme i sinnsykehus.
