- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Utenriksministeren har tett kontakt med president Abdel Fattah al-Sisi og egyptiske myndigheter. Han bør benytte anledningen til å si tydelig fra om at grunnleggende politiske menneskerettigheter som ytringsfrihet, demonstrasjonsfrihet og organisasjonsfrihet må respekteres, sier utlandssjef i Norsk Folkehjelp, Kathrine Raadim (bildet) til NTB.
I disse dager er det fire år siden Egypts president Hosni Mubarak ble tvunget fra makten under det som ble kjent som den arabiske våren.
Håpet som ble med håpet
Folket, som etter nesten 30 år med et svært autoritært styre under Mubarak, hadde håp om mer demokrati og sivile rettigheter, har ikke fått møtt sine forventninger. Vondt blitt til verre i Egypt hva gjelder folks frihet.
Egypt ble resten av 2011 styrt av en overgangsregjering. Etter at Det islamske brorskapet kom til makten i 2012, gjennom Mohamed Moursis seier i presidentvalget, ble en rekke kontroversielle forordninger vedtatt. Overhuset i det egyptiske parlamentet ble gjort immune mot oppløsning, og samtidig fikk Mursi utvidete fullmakter.
Etter uroligheter som varte i flere dager ble Moursi avsatt i et militærkupp i juli 2013. Siden dengang har et autoritært regime under ledelse av general Abdel Fattah al-Sisi styrt landet.
–Sisis regime har skapt et voldsomt mediepress mot menneskerettighetsorganisasjoner og bruker kampen mot terror som retorisk verktøy for å begrense og kontrollere organisasjonslivet og politisk opposisjon. En ny lov forbyr offentlige demonstrasjoner, og mange tusen demokratiaktivister har blitt fengslet. Hundrevis er dømt til døden eller livstid i fengsel, sier Raadim.