Foto: William Alatriste
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Helligdagene det er snakk om er Eid al-Fitr og Eid al-Adha, men datoene vil fra år til år variere, ettersom muslimer følger månekalenderen. Eid-al-Fitr markerer slutten av den hellige måneden Ramadan, mens sistnevnte markerer slutten på hadj, muslimenes pilegrimsreise.
Sist gang en borgemester i New York vedtok noe lignende var i 1960. Robert F. Wagner, som da var borgemester, inkluderte alle jødiske høytider i skolekalenderen.
Bakgrunnen for vedtaket er ifølge nettstedet Newsday en resolusjon i 2009 fra byforsamlingen, som gikk inn for å inkludere de muslimske helligdagene. Vedtaket ble imidlertid stoppet av daværende New York-borgemester Michael Bloomberg, som mente det ville bli for mange fridager.
Handler om romslighet
Omlag en tidel av elevene i New Yorks offentlige skoler er muslimer, ifølge en studie gjennomført av Columbia-universitetet i 2008. Selv mener den sittende borgemesteren at vedtaket handler om at New York som by må være til for alle.
– Helligdagene er av stor betydning for New Yorks muslimske befolkning. Nå som de inkluderes i skolekalenderen, så er dette til gagn for hele familier. Formålet er at byens muslimske befolkning kan feire sine religiøse høytider uten at det går utover barnas skolegang. Som by gjør vi dette for å anerkjenne New Yorks muslimer som en voksende og viktig gruppe, uttalte borgemesteren til Newsday.
Linken til illustrasjonsbildet
