Foto: Rune Aakvik/Oslo museum. CC BY SA 3.0
Rabbiner Joav Melchior understreker at 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge. På grunn av pandemien ble feiringen utsatt fra mai 2020.
– Det er en veldig viktig markering for oss, som et lite trossamfunn. Synagogen i Bergstien var Norges første ikke-kristelige gudshus siden vikingtiden da den ble innviet i 1920. Sånn sett er den også et symbol på trossamfunn og miljøer som med tiden er blitt en del av det norske, sier Melchior til NTB.
Under jubileumsfeiringen vil de ha søkelyset på det positive og synagogens betydning.
– Det er vårt gudshus og vårt hjem. Det er stedet vi kommer for å føle oss trygge, lære, og hvor vi kan utvikle verdier og fellesskap, sier rabbineren.
– Kongehuset har tydeliggjort oss ved tidligere besøk og med meldinger ved behov. De gir et viktig signal om at vi er en ønsket del av samfunnet. Historien går helt tilbake til da kronprins Olav kom på besøk etter gjenåpningen av synagogen etter krigen, sier Joav Melchior.
Det er for øvrig en gammel jødisk tradisjon å be for kongen og Norge hver uke.
– Kongebønnen er den eneste vi leser både på norsk og hebraisk, sier Melchior.
– Som ung rabbiner opplevde jeg skytingen mot synagogen i september 2006. Det gjorde sterkt inntrykk da vi fikk støtte fra andre trossamfunn og lokalmiljøet. Det lå en varm klem i tilbakemeldingen fra alle rundt oss, sier Melchior.
Det vakte også internasjonal oppmerksomhet da muslimske ungdommer etter terrorangrepet mot synagogen i København i 2015 tok initiativ til å danne en «fredsring» rundt synagogen i Oslo. De sto som symbolske skjold for å vise solidaritet med jødene.
–Undersøkelser har vist at antisemittismen er et problem som ikke klarte å dø med 2. verdenskrig og holocaust. Men vi opplever at antisemittismen er en fare storsamfunnet tar på alvor og viser med all tydelighet at dette er noe alle har ansvar for, og som vi sammen skal jobbe imot, sier Melchior.
Fakta om jøder i Norge
* I 1024 innførte Olav den hellige en lov der kristendommen var rikets eneste tillatte religion. Dermed var det i teorien ikke lov for noen andre enn kristne å komme til Norge.
* Mens Norge var under Danmark, ble det gitt dispensasjon for at enkelte jøder kunne drive handel i Norge. Noen få jødiske handelsmenn og sjømenn kom til landet, men de bosatte seg ikke.
* I 1687 innførte kong Christian V en ny lov som spesifikt forbød jøder å komme til Norge, med mindre de hadde et «særdeles leidebrev». Jøder som oppholdt seg ulovlig i riket, ble fengslet og utvist.
* Det norsk grunnlovsforbudet mot at jøder fikk bo i Norge, ble opphevet i 1851. Abraham Vollman bosatte seg i Norge året etter som den første jøden.
* I 1880 bodde det rundt 25 jøder i Norge, men så kom det flere etter blodige jødeforfølgelser i Øst-Europa og Russland.
* I 1892 ble Det Mosaiske Trossamfund, DMT, stiftet i Oslo, og den fungerer ennå som den jødiske hovedorganisasjonen i Norge.
* Det kom jøder til Trondheim også, og det ble innviet en synagoge der i 1899.
* Jødeforfølgelse, nød og den første verdenskrig i Europa bidro til økt jødisk immigrasjon til Norge.
* Den første synagogen i Norge ble bygget av DMT i Bergstien i Oslo. Den ble innviet i 1920, og den brukes fortsatt i dag.
* Under andre verdenskrig ble nærmere halvparten av de jødiske nordmennene deportert og utryddet av nazistene. Etter krigen var det rundt 560 jøder i Norge.
* Det er i dag rundt 2.000 norske jøder. De regnes som en nasjonal minoritet.
* Noen har bodd her i fem generasjoner, mens andre igjen har innvandret fra Danmark, USA og Israel.
(Kilde: Norske jøder – vår historie )
