Foto: Marcelo Braga/Creative Commons
“En muslimsk mann med en bag fylt med eksplosiver, en machete og en giftspray reiser til en av USAs større flyplasser. Mannen går inn på flyplassen, går til luftfartsmyndighetenes skranke, sprayer to av de ansatte med gift og angriper en tredje med machete.
Denne muslimske mannen blir så skutt av politiet. Etter hendelsen avdekker gjennomsøking av bilen hans at den inneholder tanker med oksygen og acetylen, som, når de blandes, kan brukes til å skape et kraftig eksplosiv.
Hvis dette hadde skjedd, er det ingen tvil om at det ville blitt kalt et terrorangrep. Ingen. Det ville vært hovedsaken i medier over hele landet og verden”.
Det er den amerikanske politiske skribenten, humoristen og tidligere advokaten Dean Obeidallah som forteller historien om Richard White, en 63 år gammel tidligere ansatt i det amerikanske forsvaret. White hadde vært pensjonert i flere år og levde av sosialhjelp og trygdeytelser da han angrep flyplassen i den sørlige delstaten Mississippi. Han har var også ifølge rapporter et sterkt troende Jehovas vitne. Og altså ikke muslim, som i Obeidallahs omskrevne versjon av den virkelige hendelsen, som fant sted 21. mars i år.
Terror ikke nevnt
– Gitt at mannen var bevæpnet, reiste til en flyplass og utelukkende angrep myndighetspersoner, ville man tro at ordet terrorisme i det minste ville blitt nevnt som én mulighet, ikke sant? Men ordet nevnes ikke en gang. Istedet var politiet raske med å knytte hendelsen til angriperens “psykiske helseproblemer”, skriver Obeidallah, som påpeker at de fleste ikke engang har hørt om hendelsen selv om den skjedde nylig og var høyst dramatisk.
Obeidallah er en av flere som særlig siden en 46-åring drepte tre av sine muslimske naboer i delstaten North Carolina i februar i år har påpekt det sterke avviket i ordbruken om voldsmenn med og uten muslimsk bakgrunn.
Les hele kommentaren til Obeidallah hos den amerikanske nyhetssiden Daily Beast her.
