Jobber mot fordommer på gateplan

“Innvandrere ønsker ikke å integrere seg. Innvandrere lever heller på trygd enn å jobbe. Muslimer er voldelige og undertrykker kvinner.”

Lyder det kjent? Det er kanskje fordi du har hørt utsagn som dette rundt middagsbordet, i lunsjen, på fotballtrening, eller lest det på nettet. Men hvordan formidles slike oppfatninger fra person til person? Det mener Iraide Fernández Aragón å ha et svar på. Hun er sosiolog ved Det basiske universitetet (Universidad del País Vasco) og leder et prosjekt som tar et oppgjør med fordommer på en nyskapende måte. Utrop tok en prat med henne da hun besøkte Oslo tidligere i år. 

– Vi ser på fordommer som en form for rykter. De baserer seg på usikre kilder og spres muntlig i sosiale nettverk, f eks i familien, i idrettslaget el. Derfor går strategien vår ut på å møte disse fordommene der de er, blant vanlige folk i vanlige, kjente sammenhenger, sier Aragón.

Islamfrykten er sterk i Bilbao, men også i Spania generelt.

Har spredt seg
Foruten å være forsker ved Det basiske universitetet er hun leder for det som har blitt kjent som Antirykteprogrammet i byen Bilbao. Programmet startet opprinnelig i Barcelona, men har nå spredt seg til flere byer i Spania og Europa. Det går ut på utdannne “agenter” som kan møte fordommene der de dukker opp i deres nærmiljøer.

I programmet bruker de mye tid på opplæring. Det er viktig at agentene ikke oppfører seg på en måte som virker bedrevitende eller aggressiv, mener Aragón. 

– Det at universitetsfolk har nær og direkte kontakt med organisasjoner og personer i nærmiljøene rundt om i byen, er unikt for vårt program. Forskernes rolle er å utdanne folk til å bli det vi kaller agenter mot rykter og fordommer. Agentene får i oppgave å ta oppgjør med fordommer ute blant folk. 

– Debatter om innvandring har en tendens til å få veldig høy temperatur, så vi lærer opp våre agenter i hvordan man snakker med folk om sensitive temaer uten å provosere unødig.

– Hvordan rekrutterer dere agenter?

– Vi tar kontakt med organisjoner og institusjoner i hvert nabolag, f eks idrettslag, pensjonistforeninger, skoler osv. De får presentert antirykteprogrammet, og dersom de er interessert, får de tilbud om kurs. Vi tvinger oss ikke på på noen måte. De som deltar, gjør det fordi de selv ønsker det og ser verdien av det. Agentene skal være vanlige folk, gjerne folk som har mange kontakter i nærmiljøet og kjenner det godt.

Aragón understreker at Antirykteprogrammet jobber med å tilføre debatten på grasrota fakta og at de ikke er en politisk aktør.

– Vi lærer opp agentene til å utforde påstander de vet er gale og som de kan argumentere mot, forklarer hun. 

Det har vært en flott opplevelse å kunne delta i noe som ikke bare handler om å lese bøker og skrive artikler, slik vi akademikere ofte gjør, smiler Aragón.

Vanlige folk
Antirykteprogrammet har som strategi å rekruttere bredt i befolkningen. 

– Vi har for eksempel en pensjonistforening som har fått til mye aktivitet. Antirykteprogrammet retter seg mot majoritetsbefolkningen, for det er jo her fordommene mot innvandrere gjerne finnes, påpeker hun.

Når en en lokal insititusjon har sagt ja til å delta, starter opplæringen av agentene. De får presentert en rekke fakta om innvandring og innvandrere og blir drillet i kommuniksjonsteknikker. Forskernes rolle er å utdanne agentene. 

– Faktagrunnlaget må være på plass fordi troverdigheten til agentene av og til kan stå og falle på om de er oppdaterte på statistikk og tall. Men det kommunikative og emosjonelle er også sentralt. Agentene lærer hvordan de skal appellere til folks medmenneskelighet ved å fortelle personlige historier, historier om virkelige mennesker og deres skjebner og innsats. Det å knytte argumentene til noe personlig og nært gjør tallene og faktane lettere å forstå og forholde seg til.

Islamfrykt
I Bilbao-regionen er det særlig innvandrere fra Nord-Afrika lokalbefolkningen i Bilbao har fordommer mot, forteller Aragón. 

– Islamfrykten er sterk i Bilbao, men også i Spania generelt. Det har nok til dels historiske årsaker. Spania var jo styrt av muslimske herskere i flere hundre år. Selv om mange ikke er så bevisste på denne delen av historien i dag, henger det igjen en del forestillinger. Dessuten skiller nordafrikanerne seg mye tydligere fra majoriten enn de andre store innvandrergruppene våre, som er latinamerikanere og rumenere. Begge disse gruppene kommer fra kristne land og snakker latinske språk. Det gjør at de lettere finner sin plass i storsamfunnet.

Hittil har programmet utdannet 31 agenter i Bilbao. 

Fakta:

Antirykteprogrammet i Bilbao er en del av det europeiske nettverket C4i-Communication for Integration, som finansieres av Europarådet og Europakommisjonen. C4i tar sikte på å bygge ned fordommer, rykter og stereotypier ved bruke “virale” formidlingsteknikker for å spre empirisk funderte svar på vanlige misoppfatninger.  Borgernes aktive deltakelse som “anti-rykte-agenter” er en nøkkelfaktor i C4i.  

Prosjektet er ifølge dets egne hjemmesider basert på et nettverk av 11 byer som samarbeider for å utvikle strategier for sameksisten, fred, mangfold og sosial sammenhengskraft.