Foto: Claudio Castello
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
I dag bor det nesten en halv million chilenere utenfor Chile. Om man også tar med barna deres, bor det nesten 860 000 personer med chilensk opphav i utlandet. Mange av dem er fortsatt chilenske statsborgere. I Norge har nesten 8000 personer chilensk bakgrunn.
I 2017 kan de for første gang avgi sin stemme under et presidentvalg, etter at landets president, Michelle Bachelet, endret valgloven.
En hard prosess
Besøket fra statssekretær Soto Valdivia og generalsekretær i organisasjonen for chilenere i utlandet (DICOEX), Juan Manuel Pino Vasquez er et ledd i en offensiv fra chilenske myndigheter, hvor formålet blir å informere chilenerne i utlendighet om sine nyvunnede politiske rettigheter.
– Ting har ikke gått lett. Mange, særlig de i opposisjonen som representerer de største økonomiske pressgruppene, har motsatt seg denne endringen, slik som de mange endringer Chile trenger for å bli et mer rettferdig samfunn», uttale Soto Valdivia under pressekonferansen.
Vasquez i DICOEX er på sin side optimistisk på at dette kan være starten på et nytt forhold mellom det offisielle Chile, og de chilenske diasporaene.
– Vi ser at dette vil bære frukter på lang sikt. Men det sier også seg selv at dette krever innsats fra utenlandschilenerne selv, og fra vår side som den chilenske statens part».
Historisk gjeld
For en gruppe som inntil nå har vært ekskludert i landets politiske prosess, hvor går veien videre. Hva ønsker den chilenske staten å oppnå konkret med denne tilnærmingen?
– Vi står i en historisk gjeld til utenlandschilenerne. Vi vet at mange av denne gruppens førstegenerasjonsutvandrere måtte dra ufrivillig ut i eksil under diktaturet. Å få denne gruppen tatt igjen i varmen har vært en prioritet til president Bachelets regjering, helt siden vi overtok makten i 2014. Vi skjønner at dette har vært smertefullt og sårt for mange.
Å gi utenlandschilerne stemmeretten er et første steg i denne inkluderingsprosessen, fortsatte Soto Valdivia.
– Utenlandschilenerne har livserfaringer og kunnskaper som vil bidra til nye og spennende innspill i byggingen av et moderne og mer inkluderende Chile. Vi strekker ut en hånd fordi vi trenger alles bidrag», fastslo han.
Et land i endring
I de siste årene har det vært enorme strukturelle debatter om hvordan fremtidens Chile skal være. Helse, utdanning, faglige rettigheter og etableringen av et nytt sosialtvesen hvor staten får en større rolle, har vært noen av diskusjonstemaene.
Høyresiden mener man bør gå mer forsiktig frem, mens de politiske kreftene i den sittende sentrum-venstre-regjeringen går inn for sterkere lut for å gjøre bot på den vonde arven fra Pinochet-epoken og militærdiktaturet (1973-90). Ikke minst gjelder dette landets gjeldende grunnlov fra 1980, som ble vedtatt under Pinochet, og som var så autoritært forfattet at den har måttet gjennomgå stadige endringer.
Som del av endringsprosessene i Chile foregår det også en grunnlovsdebatt. Hvis tiden er modent for dette, vil utenlandschilenere og utenlandschilenske organisasjoner bli invitert til å delta i denne nye grunnlovsprosessen?
– Spørsmålet du stiller her er veldig aktuell. Vi vet at mange chilenere i utlandet har sterke innspill i den hjemlige politiske debatten. Samtidig må man vise nøkternhet, i forhold til at dette spørsmålet i Chile bringer sterke meninger inn på banen. Grunnlovprosessen kan ikke være elitistisk som den var i 1980, da en håndfull få under et udemokratisk regime ga seg selv legitimitet. Men den kan heller ikke overlates til hvem som helst. Som stat og regjering er vi nødt til å finne en balansepunkt. Lytte til det sivile samfunnet, og dets stemmer. Utenlandschilenerne vil også være en viktig del av denne prosessen, uansett formen det vil skje, sa Soto Valdivia til utrop.no.
