Foto: Wikimedia Commons
- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
– Selvsagt vil angrepet prege tiden fram mot valget. Det vil være fokus på anti-terror. Vil bety ganske hard retorikk mot IS og PKK (Den kurdiske frigjøringsbevegelsen i Tyrkia, red.anm), sier Morten Myksvoll som driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no, til utrop.no.
Angrepet vil brukes som retorikk og en valgkampssak fra alle parter, men på ulike måter riktignok, hevder han.
– Partene kommer til å bruke det på sin måte. HDP vil direkte skylde på regjeringen for å ha ført en uansvarlig politikk i Syria. Partilederen i HDP sier at regjeringen har stelt i stand dette. De mener at de heller burde støtte de kurdiske partene i Syria. PKK er alliert med kurdiske opprørere i Syria.
AKP avhengig av støtte
Til valget i november er AKP avhengig av et flertall av stemmene for å kunne holde på makten, dersom dette ikke skjer er det snakk om en koalisjon mellom flere partier. AKP er det regjerende partiet i Tyrkia og ledes av president Tayiip Erdogan. HDP er et av venstrepartiene i Tyrkia med en relativ lav oppslutning, men som har sterk tilknytning til den kurdiske arbeiderbevegelsen (PKK) i landet.
– Det meste tyder på at det er IS som står bak angrepet. Men de slipper unna debatten i Tyrkia, som nå kommer til å handle om mistilliten mellom regjeringen, PKK og opposisjonen.
Valgkampsak
Førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Hakan G. Sicakkan, tror at regjeringen kommer til å bruke teoriene om angrepet som en valgkampsak.
– Regjeringen hevder nå at personene bak angrepet kan ha forbindelser til PKK eller IS. Hvis dette er PKK, ser det dårlig ut for HDP i valget, sier han.
Sicakkan tror at regjeringen ikke vil offentliggjøre de to selvmordsbombernes virkelige organisasjonstilhørighet før etter valget, men at ulike scenarioer vil bli brukt for å øke oppslutning etter behov.
– De er ikke interessert i å finne ut hvem som gjorde det, men bruke de ulike teoriene i valget. Myndighetene kommer ikke til å komme med forklaringen på selvmordsbombernes tilhørighet før valget er over.
Han legger likevel til at velgere ikke kommer til å ha noe særlig tro på hva regjeringen sier etter mange år med manglende tillit.
– AKP har mistet sin troverdighet, sier Sicakkan kort.
Splittelse
Når det kommer til hvordan terrorangrepet har påvirket det tyrkiske folket, sier Myksvoll at håndteringen av angrepet i ettertid har skapt økt splittelse mellom vanlige tyrkere og myndighetene. Et eksempel er den bruken av politimakt i etterkant av terroren.
– De satte inn politistyrker med en gang som har ført til sammenstøt mellom politi og folk. Tyrkia har som vane å bruke politiet aktivt, forklarer Myksvoll.
I tillegg til dette, kommer myndighetens bruk av sensur. Tyrkiske myndigheter er kjent for å drive sensur av media, og terrorangrepet 10. oktober var intet unntak.
– De går inn og sensurerer bilder og nettsider med én gang, noe som skaper mistillit blant folk, men bilder og informasjon får man jo tak i likevel. Dette fører ytterligere splittelser i et allerede polarisert samfunn. Man får ikke en samlet sorgreaksjon som man ville ha fått i andre land.
Innblandingen i Syria påvirker
Terroraksjonen i Ankara skjedde i lys av den syriske konflikten som Tyrkia er stadig mer involvert i. Tyrkia har blant annet bombet deler av landet uten vedtak fra FN, landet mottar også flere syriske flyktninger enn noe annet land i området, og PKKs innblanding i konflikten gjør ikke saken lettere. Tyrkiske myndigheter er redde for at konflikten vil komme innenfor deres landegrenser.
Myksvoll mener at innblandingen i Syria er en direkte årsak til terroraksjonen og at det vil føre til ytterligere tyrkisk tilstedeværelse i Syria.
– Terroren ville ikke skjedd uten innblandingen i Syria. Likevel tyder alt på økt innblanding i Syria, sier han.
I Syria er Tyrkia interessert i å både fjerne Assad, kjempe mot IS og de kurdiske opprørerne. Dette er tre mål som er vanskelige å oppnå. Akkurat nå kjemper IS mot kurderne og Assads styrker, mens Assads styrker kjemper en hard kamp mot IS.
– Dette er selvmotsigende, for samtidig som tyrkerne vil fjerne Assad (som tidligere har støttet kurderne) og IS, så vil de ikke samarbeide med kurderne, avrunder Myksvoll.
