Foto: Ida Irene Bergstrøm/kjønnsforskning.no
- Vold holder kvinner på plass - 02.06.2016
- Norsk-pakistanere oppdrar sønnene til likestilling - 13.04.2016
- Minoritetsjentene klarer seg fint ‒ det er gutta som sliter - 18.11.2015
‒ Det spiller på en måte ingen rolle om det er 43 millioner kvinner eller 46 millioner kvinner som tar abort hvert år, sier abortforskeren Gilda Sedgh.
Tallet ligger et sted rundt der. Den siste tilgjengelige globale beregningen er fra 2008, og fant at det forekom i underkant av 22 millioner usikre aborter det året, de fleste av dem i utviklingsland.
Usikre aborter er risikofylte aborter, fordi de utføres av folk som ikke nødvendigvis vet hva de driver med, og gjerne under uhygieniske forhold. Skader for livet og død som følge av aborten forekommer hyppig.
Fordelingen mellom sikre og usikre aborter var i 2008 cirka 50/50.
‒ Jeg mener at det viktigste tallene forteller oss, er at uansett om det er lovlig eller ikke, så tar kvinner abort. Kvinner dør av å ta illegale og usikre aborter, og de lider av komplikasjoner som følge av mange av disse abortene.
Dette er en artikkel fra kjonnsforskning.no
Så gode tall som mulig
Jobben til Sedgh derimot, handler nettopp om det å få tallene så riktig som mulig.
Hun jobber siden 2004 ved forskningsavdelingen til Guttmacher Institute, med prevensjon og abort som et av sine hovedfelt. I samarbeid med Verdens helseorganisasjon, WHO, har instituttet sammenstilt tall for hvor mange aborter som tas på verdensbasis. Disse målene ble for første gang utført i 1995, deretter i 2003 og senest i 2008.
‒ Min nisje, og mitt mål, er å få så gode tall som mulig på dette feltet. Det er det jeg fokuserer på. Frustrasjonen er den store mangelen på empirisk forskning, som hadde kunnet gi oss mer og bedre kunnskap om usikre og illegale aborter, sier Sedgh, som besøkte Norge forrige uke for å delta på et seminar om abort.
Nedgang i abortraten på 90-tallet
Tallene viser en nedgang i aborter fra 1995 til 2003. Mens det i 1995 var 35 av 1000 kvinner som tok abort, gikk det i 2003 ned til 29 av 1000 kvinner. Utviklingen stagnerer mellom 2003 og 2008.
‒ Var det en reell nedgang mellom 1995 og 2003, eller kan dette også ha å gjøre med justeringer av beregninger?
‒ Tallene var nok reelle, det var en nedgang. Men nedgangen fant ikke sted der man kanskje trenger det mest, i utviklingsland med høye abortrater, strenge lover og liten tilgang til sikker abort, sier Sedgh.
‒ Nedgangen fant sted i land i Øst-Europa, Nord-Amerika og andre vestlige land.
Et annet funn i 2008-beregningene var at antallet usikre aborter økte fra 44 prosent til 49 prosent.
‒ Dette betyr ikke at det var flere usikre aborter, sier Sedgh.
‒ Tallet reflekterer heller en nedgang i trygge aborter, som igjen gjorde at antallet usikre aborter ble en større del av helheten.Det ville vært 24 millioner færre aborter i verden dersom alle kvinner som ønsket å bruke prevensjonsmidler hadde tilgang til det.
Streng lov = flere aborter
De globale aborttallene ser også på sammenhengen mellom et lands lover og antall aborter.
Statistikken viser ikke at strenge lover er direkte årsak til høyere aborttall – men det er en klar og tydelig sammenheng mellom det å ha strenge abortlover og høye aborttall.
‒ Dette handler antagelig om at landene med de strengeste abortlovene også ofte har dårligst tilgang til prevensjon, forteller Sedgh.
‒ Da blir flere kvinner uplanlagt og uønsket gravide. Samtidig er det vanskelig for dem å få tilgang til en sikker abort. Det blir det gjerne flere sene aborter og mer abortkomplikasjoner av.
Rundt 7 millioner kvinner behandles for komplikasjoner etter abort i utviklingsland.
Tallene tyder også på at færre kvinner dør av abort i land med liberale abortlover.
‒ Etter at Sør-Afrika fikk sin liberale abortlov i 1997 sank tallet på kvinner som døde som følge av abort med 90 prosent, forteller Sedgh.
Også i Nepal gir en studie indikasjoner på at liberalisering av abortloven i 2002 har ført til færre komplikasjoner knyttet til abort.
Sedgh viser også til beregninger som tilsier at det ville vært 24 millioner færre aborter i verden dersom alle kvinner som ønsket å bruke prevensjonsmidler hadde tilgang til det.
Norges abortrate er lav
Abortrate er en vanlig beregning for abortforekomst. Variasjon i det totale antallet aborter sier egentlig ikke så mye – det vil variere i henhold til befolkningsvekst. Abortraten derimot, beregner antall kvinner som tar abort per 1000 kvinner i fertil alder (15-44 år), og er dermed et mål man kan bruke for å sammenligne land og regioner.
Den høyeste abortraten i 2008 fant forskerne i Øst-Europa, med 43 aborter per 1000 kvinner. Den laveste var i Vest-Europa, der lovene også stort sett er liberale. Her tok 12 per 1000 kvinner abort. Det globale gjennomsnittet er 28-29 per 1000 kvinner.
Den norske abortraten har ligget stabilt rundt 13-14 helt siden vi fikk selvbestemt abort. I 2014 var tallet gått ned til 11,8 aborter per 1000 kvinner i Norge.
‒ Politikerne våre er alle enige om at disse tallene er for høye og at de må ned. Men er dette en høy abortrate?
‒ De laveste abortratene i verden finner vi i land som Nederland og Belgia, der den ligger på mellom 6-8. Så langt virker det som dette er så lavt som det er mulig å komme, gitt at prevensjon ikke alltid fungerer og mennesker ikke alltid bruker den riktig.
‒ Tilsvarende har vi land som Armenia og Aserbajdsjan med en rate på over 100. Heldigvis er abortene der lovlige og stort sett trygge. Ut fra dette er det klart at hvis abortraten til landet ditt er under 20, er det globalt sett et lavt nivå.
Hvis abortraten til landet ditt er under 20, er det globalt sett et lavt nivå.
Ingen vits i å spørre kvinner
På landnivå har Sedgh mye erfaring med forskning på usikre aborter i blant annet Nigeria og Burkina Faso.
‒ Hvordan går du frem for å finne ut hvor mange aborter som forekommer i land der lover og politikk tvinger praksisen i skjul?
‒ Det er veldig vanskelig, sier Sedgh.
‒ Men her har det i løpet av årene blitt utviklet og testet en masse metoder, og vi blir stadig flinkere.
Å spørre kvinner direkte om de har tatt abort og hvor mange aborter de har tatt, er for eksempel en dårlig idé.
‒ Dette har man prøvd på alle mulige ulike måter, med forskjellige typer spørsmål og forsikringer om konfidensialitet.
Men selv i USA, der det er selvbestemt abort, vil bare rundt halvparten av kvinnene som har tatt en abort svare positivt i en undersøkelse. I Europa er tallet kanskje noe høyere, tror Sedgh. Men heller ikke der vil alle røpe abortstatusen sin.
Sykehuspraksis og helsepersonell
Løsningen blir å gå utenom kvinnene.
‒ På Guttmacher Institute har vi i over 25 år brukt en indirekte metode for å anslå abortraten i vanskelige land, forteller Sedgh.
Først utføres en nasjonal representativ undersøkelse av klinikker og sykehus som behandler kvinner med komplikasjoner etter abort. Det gjøres for å få en oversikt over hvor mange kvinner dette gjelder i et land i løpet av ett år.
Deretter utføres en undersøkelse blant såkalt kunnskapsrike profesjonelle i helsevesenet, som gjennom en rekke spørsmål gir svar på hvor mange kvinner de antar tar abort i forhold til hvor mange kvinner som blir behandlet for komplikasjoner etter abort.
Beregninger på disse to målene satt i sammenheng gir en indikasjon på hvor mange aborter som forekommer i landet.
Nye tall med ny metode på vei
Sedgh jobber for tiden med ferske globale abortberegninger som slippes på Women Deliver-konferansen våren 2016.
Noen tall vil hun ikke avsløre enda, men metoden snakker hun gjerne om.
‒ Denne gangen har vi en helt ny metode sammenlignet med tidligere. I årene etter at vi beregnet 2008-tallene har data og informasjon om faktorer som er relatert til abort blitt veldig mye bedre, forteller hun entusiastisk.
Befolkningsavdelingen i FN har for eksempel gjort gode beregninger for hvor mange som bruker prevensjon, og hvor mange som gjerne ville bruke prevensjon, men ikke har tilgang. Tall for gifte og ugifte kvinner har også blitt bedre.
‒ Ved å lage en modell der vi også ser på utbredelse og mangel på prevensjon, ekteskap og andre data som spiller inn for hvorvidt kvinner ender med å ta abort, får vi mye sikrere tall. Det lar oss beregne et sannsynlig antall aborter også for land der vi totalt mangler informasjon om abortforekomst.
Beregningene kommer til å gjøres bakover i tid, slik at tall beregnet med samme metode vil være tilgjengelige fra 1990 fram til 2014.
Abort som dødsårsak
Et tall som ofte brukes av abortaktivister er hvor mange kvinner som dør av usikre aborter.
WHOs beregninger fra 90-tallet fant at nesten 70 000 kvinner døde årlig som følge av abort. Tallet ble nedjustert i beregninger fra 2000-tallet.
De nyeste tallene fra WHO finner derimot at 23 000 kvinner døde som følge av abort i 2013. Mens Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington finner at 44 000 kvinner døde som følge av abort i 2013.
‒ Vi kan ikke si med noen sikkerhet at vi er vitne til en nedgang i tallene på kvinner som dør av abort, sier Sedgh.
‒ Disse ulike tallene handler om at forskerne bruker ulike metoder.
WHOs estimat er ifølge Sedgh konservativt. De har ikke justert tallene sine for underrapportering. Det er uklart hvorvidt og hvordan IHME har justert sine tall.
‒ Hvis man er aktivist eller politiker, hvordan skal man bruke disse tallene?
‒ På Guttmacher sier vi at det dør mellom 23 000 og 44 000 kvinner i året som følge av abort.
Et annet mye brukt tall er hvor stor andel av mødredødsfallene i verden som skyldes abort. Det ofte siterte 13 prosent stemmer ikke, og brukes ikke lenger av WHO, ifølge Sedgh.
WHOs nye beregning er 8 prosent. Tilsvarende fra IHME er 18 prosent.
‒ Så da sier vi at abort er årsaken til mellom 8-18 prosent av mødredødeligheten.
Abortpiller endrer landskapet
Medikamentell abort, abort tatt med pillene Mifepristone og/eller Misoprostol, har endret abortlandskapet de siste tiårene.
Mange mener WHOs definisjon på hva som er en sikker abort bør oppdateres. Ifølge WHO må utdannet helsepersonell være til stede for at aborten skal være trygg, i tillegg til at den foregår på et sted som oppfyller bestemte hygieniske standarder.
Særlig Misoprostol og i mindre grad Mifepristone – det foretrukne er at de tas i kombinasjon – er å få kjøpt over disken på apoteker i store deler av verden. Aborten foregår ofte hjemme hos kvinnen. Helsepersonell er ikke involvert, men aborten er ikke nødvendigvis utrygg av den grunn.
‒ Dette er ikke noe nytt, men vi forsøker å se på hvordan vi bedre kan ta høyde for dette i målingene på forekomst og sikkerhet av aborter, sier Sedgh.
‒ I realiteten er det jo snakk om et spektrum av sikkerhet når det gjelder abort. Alle usikre aborter er ikke like usikre. Vi har forsøkt å se om det er mulig å lage flere kategorier, men det er vanskelig. Statistisk kommer vi derfor mest sannsynlig fortsatt til å telle sikre og usikre aborter, men med større tydelighet på at variasjonen innen kategoriene er stor.
Artikkel en republisert etter avtale med kjønnsforskning.no.
Referanse:
Sedgh, G m fl, Induced abortion: incidence and trends worldwide from 1995 to 2008, The Lancet, Vol. 379, Issue 9816, 2012.
