Iran er et multietnisk land. Aserbajdsjanere, en tyrkisk-talende gruppe også kjent som azeri, er den desidert største minoriteten. Den omfatter mellom 12 og 22 millioner mennesker, litt avhengig av hvem du spør.
Helt siden Iran igjen ble et selvstendig land på begynnelsen av 1900-tallet, har minoritetene vært utsatt for hardhendt undertrykking. Myndighetene har særlig sett på den store gruppen aserbajdsjanere som en trussel mot landets nasjonale enhet. Derfor har de gjort alt de kan for å assimilere dem.
– Aserbajdsjansk er omgangsspråk blant aserbajdsjanere i det nordvestlige Iran, men undervisning i språket er de facto forbudt på alle nivåer, noe som går mot Irans egen grunnlov. Forbudet håndheves på alle skoletrinn og gjelder ikke bare morsmålsundervisning, men også i det hele tatt å tilby dette språket som et fag. På Universitetet i Tarbriz [en aserbajdsjansk-dominert by, red.anm], hvor det undervises i syv språk, er det f eks ikke tillatt å undervise i det språket flertallet av studentene snakker.
Slik beskrev forskere ved Karlsuniversitetet i Tsjekkia situasjonen aserbajdsjanerne lever under i en rapport fra 2013.
Sammenlignet med kakerlakker
Protester mot myndighetene har blusset opp flere ganger de siste ti årene. I 2006 trykket en statseid avis tegninger med sterkt rasistiske undertoner. Blant annet ble aserbajdsjanere fremstilt som kakerlakker. Protestene som fulgte, var de kraftigste på mange år og spredte seg ut i provinsene og ble til en omfattende sosial og kulturell protest.
Bare for noen dager siden reiste den aserbajdsjanske befolkningen seg igjen.
– Det som skjer akkurat nå, er at vi ser en hel rekke demonstrasjoner i aserbajdsjanske områder. Det som utløste de nylige demonstrasjonene, var et barneprogram på statlig tv. Der viste der man et aserbajdsjansk-talende barn som brukte dobørste i stedet for tannbørste. «Barn som snakker morsmålet, stinker», var det dårlig skjulte budskapet.
Det sier Shahin Helali Khyavi, som lenge har engasjert seg for aserbajdsjanernes og andre minoriteters sak i Iran. Han er direktør for Association for the Human Rights of the Azerbaijani people in Iran her i Norge.
Flere internasjonale aviser og mediekanaler har skrevet om protestene som har funnet sted i Iran. Ifølge BBC har politiet brukt tåregass for å spre demonstrantene i flere nordvestlige byer og mange har blitt arrestert. Samtidig ba den iranske statskanalen om unnskyldning «for den utilgivelige feilen» og sa at de hadde sparket både ledere og produsenter for tv-programmet som utløste protestene. Khyavi er lite imponert over myndighetenes forsikringer. På lørdag protesterte folk utenfor den iranske ambassaden i Oslo.
– Vi demonstrerte for å vise vår avsky mot assimileringspolitikken i Iran. Forrige uke demonstrerte hundretusenvis av aserbajdsjanere i Iran, og nå krever de at diskriminering og undertrykkelse må ta slutt for alltid. De krever at alle etniske grupper i Iran skal ha rett til undervisning på sitt morsmål.
Demonstrantene i Oslo hadde plakater med slagord som: «Ned med rasisme», «Ned med undertrykking», «Skoleundervisning på tyrkisk er min rett.» og «Alle må ha rett til skoleundervisning på sitt eget morsmål», forteller han.
Regimet vet hva de driver med når de sender barneprogram med anti-aserbajdsjansk budskap, mener Khyavi.
– De forstår godt den psykologiske effekten av slike programmer. Barn mister sin identitet og stoltheten over å tilhøre et folk. Regimet vil klart og tydelig si fra at barn som snakker andre språk, ikke er velkomne: «Vi sitter med makten, vi er vertene, du er bare gjest og må gjøre som vi sier» forklarer han.
Langvarig undertrykking
I lang tid har aserbajdsjanere i Iran, særlig de som flyttet sørover og inn til byene, gjort mye å tilpasse seg. Flere generasjoner foreldre har snakket persisk med barna for at de ikke skulle ble mobbet og mistenkeliggjort.
Men siden 1990-tallet har den etniske selvbevisstheten til aserbajdsjanerne styrket seg. Det henger blant annet sammen med økt mistillit til prestestyret i Teheran, koblet med styrkete forbindelser til og beundring for Tyrkia og den sekulære statsmodellen der. Mange aserbajdsjanere bor i grenseområdene mot Tyrkia. Språket de snakker, ligner på den varianten av tyrkisk som snakkes i Tyrkia, og mange reiser til Tyrkia for å jobbe.
Det er ikke vanskelig å få øye på forskjellsbehandlingen av aserbajdsjanerne både før og etter revolusjonen i 1979, mener Shahin Helali Khyavi. Den foregår på alle områder av samfunnet, på det juridiske, politiske og økonomiske området, kort sagt alle deler av systemet, hevder han.
Ifølge ham tok assimileringspolitikken og undertrykkingen en ny omdreining mens Mahmoud Ahmadinejad satt ved makten (2005-2013). Det førte til at flere aktivister i den aserbajdsjanske bevegelsen ble arrestert. Dette bekreftes av forskere.
– Statens inngripen mot demonstrasjoner har blitt stadig mer hardhendt, særlig siden opprørene i forbindelse med presidentvalget i 2009. Vanligvis settes Basji-militsen inn, og de bruker batonger, vannkanoner og gummikuler for å spre demonstrantene. Oftest foretar man arrestasjoner og kvasi-legale eller til og med illegale bortføringer av utvalgte demonstranter, etterfulgt av tøffe avhør og fengsling, heter det i en rapport skrevet i 2013 av forskere ved Karlsuniversitetet i Praha i Tsjekkia.
Tørke
Men regimet bruker ikke bare politisk undertrykkelse. Også det fysiske miljøet i aserbajdsjanske kjerneområder har blitt utarmet som følge en villet politikk fra statens side, hevder Khyavi.
De siste årene har Iran blitt rammet av tørke i et hittil ukjent omfang. Tørken har særlig rammet tradisjonelle jordbruksområder rundt Urmia-sjøen, der det bor mange aserbajdjanere.
Men at tørken skal være resultat av en bevisst strategi, bekreftes ikke av forskerne ved Karlsuniversitetet. Riktignok er myndighetene ansvarlige, men da for dårlig forvaltning av vannressursene i områdene rundt Urmia-sjøen, mener forskerne. Den dårlige forvaltningen har i kombinasjon med klimaendringer ført til den verste tørkekatastrofen i manns minne.
Tørken og de medfølgende problemene for bønder og andre har ført til utstrakt frustrasjon og politiske protester i aserbajdsjanske-dominerte områder. Myndighetene har svart med forsterket undertrykking.
– Aktivister som har gitt uttrykk for sin bekymring for miljøkatastrofen gjennom protester og demonstrasjoner, har blitt arrestert. Flere sitter fremdeles i fengsel. Menneskerettighetsorganisasjoner har forsøkt å finne ut hva som skjer med dem, men deres skjebne er fremdeles uviss, sier Khyavi.
I rapporten fra Karlsuniversitetet heter det:
– I iransk Aserbajdajan generelt reagerer regimet med undertrykking på et hvert tilløp til antistatlig aktivitet. Aktivister som kjemper for etniske og språklige rettigheter for aserbajdsjanerne blir regelmessig torturert når de arresteres av politiet. Meldinger om voldtekt har også kommet fram. Mangel på offisiell statistikk gjør imidlertid at tallet på denne typen fanger er uvisst.
– Tomme løfter
Samtidig som regimet driver undertrykking på gateplan har nåværende president Hassan Rouhani kommet med to store løfter til minoritetene. For det første at det aserbajdsjanske folket og andre grupper skal få undervising på sitt morsmål. For det andre at man skal stoppe tørken og utarmingen av matjord.
– Hittil har løftene ikke blitt holdt. Den 20. februar, på morsmålsdagen, var det igjen demonstrasjoner. Disse ble slått brutalt ned, sier Khyavi.
Rouhani har nærmest for vane å komme med store, men tomme løfter, mener Khyavi.
– Han sier at folk skal behandles likt og hevder at feil som har blitt gjort tidligere skal bli rettet, men det har ikke skjedd. Tvert imot. Det er samme politikk som føres av regimet, bare strengere. Dette regimet representerer i virkeligheten noe annet enn det de lover.
Ikke-voldelig
Khyavi er opptatt av å understreke at demonstrasjonene mot regimet har vært ikke-voldelige.
– Vårt ønske er at denne formen for ikke-voldelig motstand kan være et eksempel for andre land i regionen. Vi ser at myndighetene i Iran prøver å svartmale situasjonen og henge ut dem som protesterer som farlige og voldelige.
Men det som sies og vises i de statlige mediene, er feil, hevder han.
– De fremstiller demonstrantene som sinte og aggressive folk, som prøver å ødelegge for Iran, som er separatister osv.
Han forteller at organisasjon han representerer her i Norge har sendt representanter til ulike organisasjoner, blant annet Helsingforskomiteen, antirasistiske bevegelser i Europa osv.
– Jeg håper at Norge som demokratisk land følger med på det som skjer i Iran. Demokratiske lands innflytelse kan på sikt føre til bedre forhold også i Iran, sier han.
Han er også opptatt av at kampen som nå føres mot regimet, er en kamp som er felles for mange folkeslag.
– Vi prøver så godt vi kan å representere ikke bare aserbajdsjanerne, men også andre folkeslag i Iran, som også er utsatt for undertrykking, dvs kurdere, arabere osv. Det er vårt ansvar, sier han.
