Foto: Wikimedia Commons
- – Trikset er å gi litt faen - 30.07.2017
- For noen betyr sommeren tvangsekteskap - 24.07.2017
- Bryter med fordommer - 02.12.2016
Flyktningstrømmen til Europa har vært det store temaet i 2015. Per i dag er cirka 60 millioner mennesker på flukt verden over. Det kan bli langt flere dersom klimaendringene slår inn for fullt, mener FN.
FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) anslår at gjennomsnittlig 26 millioner mennesker drives på flukt som følge av naturkatastrofer hvert år. I en forskningsrapport fra Høykommisæren kommer det fram at økt usikkerhet knyttet til vann- og matforsyning og kamp om knappe ressurser kan føre til at vi får enda flere klimaflyktninger i fremtiden. Forfatterne av rapporten innrømmer at det er vanskelig å spå akkurat hvor mange klimaflyktninger det blir, men viser til at risikoen for å bli drevet på flukt er dobbelt så høy i dag som den var i 1970, blant annet pga at flere stater er ustabile eller i praksis har kollapset nesten fullstendig.
– Flukten som skjer i dag, er knyttet til store tørkekatastrofer, og det vil bli enda tørrere i fremtiden. Når det blir tørrere, blir det vanskeligere å drive med matproduksjon, forklarer Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret i Bergen.
Mye tyder på at en del av en konflikter er utløst av tørke.
Landbruket i Afrika er fullstendig avhengig av regnsesongen. Dersom regnsesongen blir kortere i nordligere deler av Afrika, vil det bidra til tørke — noe vi allerede har vært vitne til på 1980- og 1990-tallet og fram til i dag. Dersom utslippene av klimagasser fortsetter, vil temperaturen øke i Afrika, og det vil føre til tørkeperioder, som gir lavere matproduksjon og dermed matmangel.
Tørke og konflikt
Tore Furevik forteller også at det de siste årene har kommet flere forskningsartikler som peker på tørke som som en driver bak store konflikter.
– Mye tyder på at en del av en konflikter er utløst av tørke. Som for eksempel den arabiske våren, der lav matproduksjon og høye matpriser skapte demonstrasjoner.
Han nevner også Syria som et eksempel.
– I Syria så man stor migrasjon til storbyene på grunn av tørke i utkantene og i bygdene. Dette ga høyere matpriser, noe som igjen førte til konflikter. Klima kun var én av driverne, men flere klimaforskere vil være enig i at klima er én faktor som forklarer krigen, understreker Furevik.
De viktigste og mest dramatiske årsakene til klimaflukt er endring i nedbørsmønster og tørke, ifølge Furevik. Havnivået er en mer langsiktig trussel. Han er klar på at havnivået stiger, men sier at det ikke vil ha noen dramatiske konsekvenser på kort sikt.
Havnivå: en langsiktig trussel
– Havnivået stiger noen centimeter i året på grunn av issmelting på Grønland og i Antarktis, men også fordi høyere temperatur i havet gjør at havet utvider seg. Dette vil ikke gi noen dramatiske utslag for folk som bor i utsatte området de nærmeste årene.
– Havnivået forventes å stige et sted mellom en halv og en meter på slutten av dette århundre, stigende havnivå er derfor en langsiktig bekymring.
Furevik legger også til at havnivået vil fortsette å stige selv om vi muligens klarer å regulere klimaet.
– For at det ikke skal fortsette å stige, må vi tilbake til klimaet vi hadde for hundre år siden.
Fakta:
- FNs klimapanel, IPCC, opplyser at stigende havnivå potensielt kan påvrike flere millioner mennesker i Sør-Øst Asia, spesielt Bangladesh
- IPCC anslår at én meter stigning i havnivå vil føre til flukt for millionervis av mennesker innen 2100
- Ifølge NASA stiger havnivået raskere enn det som først ble antatt. Havnivåene har i gjennomsnitt steget 8 cm i løpet av 23 år, og nivåene vil trolig stige raskere i fremtiden
(Kilde: FN/IPCC)
