Foto: COP PARIS/Benjamin Géminel
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Klimatoppmøtet, COP21, går nå i sin avgjørende fase. Vedtakene fra dette toppmøtet vil rettlede mye av arbeidet som vil gjennomføres de kommende årene for miljø, klima, og da særlig klimaendringer.
Sistnevnte vil få stor påvirkning i livene til de såkalte “sårbare grupper”. Under sekkebetegnelse inngår klimaflyktninger fra landene i den sørlige halvkulen som vil klimaendringenes negative effekter, internflyktninger, fattige bønder og byboere, samt klimautsatte stater.
Tidligere i år, under FN-møtet, talte Tuvalus statsminister Saufatu Sapo’aga til forsamling. Nasjonen han representerer er en av verdens mest utsatte land når det gjelder klimaendringer. Stiger havet i tråd med hva beregningene for global oppvarming spår, kan Tuvalu (illustrasjonsbildet) stå i fare for å forsvinne fra verdenskartet om 50-100 år.
“Vi lever i konstant frykt for klimaendring og dens negative konsekvenser. For en atoll-nasjon som oss med beliggenhet i Stillehavet, er havnivåstigningen og ekstremvær en stadig voksende trussel. En trussel som er reell og alvorlig, og en langsom og snikende form for terrorisme mot oss”.
– Lite konkret problemløsning
Løsningene for utviklingsland og de som er mest sårbare for klimaendringene er ikke gode nok, er gjennomgangstonen fra Leder for Utviklingsfondet, Kari Helene Partapuoli.
Hun er for tiden selv på plass i Paris under COP21, og forteller om en konferanse som ikke har gått i roten av problemet.
– Få tror at de rike landene og de store forurenserne, kommer til å bevilge nok penger slik at de mest sårbare på kloden kan tilpasse seg det nye klimaet, sier hun til utrop.no.
Ond sirkel
Hvordan vil klimaendringene i årene som kommer påvirke migrasjon?
– Klimaendringene påvirker allerede migrasjon. Folk flytter allerede på seg internt i mange land fordi klimaendringene gjør det vanskelig å dyrke mat eller ha husdyr der de før bodde. En del av urbaniseringen i fattige land er påvirket av vanskelige levekår på landsbygda blant annet på grunn av klimaendringene. Fremveksten av urban fattigdom og dårlige levekår på landsbygda fører til økt internasjonal migrasjon. I fremtiden anslås det at antallet klimaflyktninger vil øke dramatisk.
Hun påpeker videre at alle vil merke klimaendringene, selv om noen grupper er mer utsatte enn andre.
– Vi er alle avhengige av naturen og vi merker alle endringene. Men de som er aller mest sårbare er de som er avhengige av å dyrke sin egen mat. Mange av verdens fattigste er småbønder som rammes hardt av ekstrem tørke, styrtregn og uforutsigbart vær. Mange av bøndene tilhører urbefolkningsgrupper. Kvinner og ungdom på landsbygda rammes spesielt hardt. For disse matprodusentene er en god klimaavtale avgjørende for deres fremtidige livsgrunnlag. På sikt kan også matproduksjonen i resten av verden være truet.
Klimaavtale som rammeverk
En god klimaavtale er ifølge Partapuoli helt nødvendig som grunnlag for å kunne jobbe videre.
– Vi trenger å få frem en avtale hvor verdens land enes om at temperaturøkningen ikke skal overstige to grader og aller helst ikke mer enn 1,5 grader. Vi må forstå at klima handler om mye mer enn været. Det handler om livsgrunnlaget for oss alle. Med ekstremvær, mindre tilgang på rent vann, avskoging og tap av dyrkbar jord skapes det et grunnlag for konflikter og økt migrasjon.
Videre ser hun klimatilpasning i utviklingsland som helt essensielt for å skape økonomisk vekst og bærekraftige samfunn.
– Rike land må være med på å finansiere dette og landene selv må ta tilpasning på alvor. Miljøorganisasjoner er viktig for å påvirke myndigheter og internasjonale prosesser samt jobbe med kllimatilpasning i praksis.
Lenken til illustrasjonsbildet
