Foto: Guri C. Wiggen
- Får med lokale imamer mot omskjæring - 28.06.2016
I ett av Norges fokusland for bistand, Mali, blir 84 prosent av kvinner omskåret. Imamer har saumfart de hellige skrifter og innrømmer at det ikke er lett å finne påbudet om kvinnelig kjønnslemlestelse. Det nasjonale programmet mot omskjæring i Mali (PNLE) går ut mot skikken i over tusen landsbyer.
Religiøse motiver utdatert
– Vi forteller våre motstandere at Muhammeds fire døtre aldri ble utsatt for dette. Mange tror omskjæring er et ønske fra profeten Mohammed, forklarer Yussuf Bagayoko i Det nasjonale programmet i kampen mot omskjæring, PNLE (Programme National de la Lutte contre l’Excision). Han sier det er en utbredt oppfatning at kjønnslemlestelse «står skrevet» i hellige skrifter, men det er ren uvitenhet, sier han.
Selve omskjæringen er en tiltrodd oppgave for kvinner (matroner) i en viss posisjon i lokale samfunn. Der brukes uhygieniske redskap, som en vanlig kniv eller barberblad. Kvinner som utøver dette, har status, som motiverer mer enn penger. PNLE jobber i over 1000 landsbyer med å bevisstgjøre lokale administrative og religiøse autoriteter for å få stoppet den helseskadelige praksisen. Norske Ragnhild Mestad er prosjektrådgiver for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Mali og har sett dette på nært hold.
En kvinne fortalte at hun hadde mistet barnet sitt etter det ble omskåret.
Fikk med imamer
Da antropolog Ragnhild Mestad møtte 15 kvinneledere og ordfører i Mopti-regionen i Mali for første gang i 2009, ble det starten på å få med lokale imamer med i kampen mot kjønnslemlestelse. Prosjektet skal pågå fram til 2017.
– Det er fra denne sentrale regionen de første imamene ble med på kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse i Mali, forklarer Mestad.
– Det første som skjedde, var at imamen i landsbyen Konna i Mopti engasjerte seg. Sammen med kvinnelige ledere og ordfører har loven som tillater omskjæring vært til debatt siden vårt første møte. En kvinne fortalte forsamlingen at hun hadde mistet barnet sitt etter det ble omskåret. Og slik så alle at dette var et alvorlig problem. Slik ble det også ærlige samtaler med kvinnelederne og de kvinnelige omskjærerne.
Imamen i landsbyen Konna brakte senere spørsmålet inn for øverste imamen i regionen.
– Problematikken ble brakt inn til Det store rådet (Grande Conseille Islamic) i Mopti. Det regionale islamske rådet gjennomførte teologiske studier og fant at det ikke finnes skrevet i Koranen at omskjæring er et påbud. Landsbyene henviser i dag til dette vedtaket i Mopti når de argumenterer for å slutte med praksisen. Imamen derfra har prøvd å bringe spørsmålet inn i det nasjonale islamske rådet, men har enda ikke fått gjennomslag. Lenger sør blant bambara-folket (den største folkegruppen i sør) er det motstand. De ikke vil akseptere dette. Det varierer hvor i landet man befinner seg, og lokal lov i Timbuktu (lengre nord) forbyr det. De dominerende folkegruppene i nord omskjærer ikke, forklarer Mestad.
1087 landsbyer
– Vi jobber med dette på flere nivåer, da loven i dag tillater kjønnslemlestelse. I de 1087 landsbyene hvor det jobbes, kan det avvikles ved at landsbyen underskriver en offentlig konvensjon, hvor autoritetene forbyr omskjæring for evig. Mange landsbyer har forlatt praksisen, men det tar minst to år fra de signerer til det tar slutt, forklarer Yussuf Bagayoko, som er ansvarlig kontakt med grasrotorganisasjoner og internasjonale organisasjoner i PNLE.
Ingen religiøs konsensus
De finnes forskjellige skoler for muslimsk lovgiving og skolene har forskjellig tilnærming til omskjæring. Flere hevder at det er et påbud (Shafi og Hanbali) mens andre (Hanafi og Maliki) hevder det er å «anbefale», men at det må være et valg, ifølge Wikipedia.
Selv om kjønnslemlestelse ikke er en religiøs praksis i teorien, men en skikk basert på kultur, og til tross for at kvinnelig kjønnslemlestelse er forbudt i det fleste land, er det fortsatt lovlig i rundt 25 land Afrika. Det er definert som en helseskadelig praksis, et klart brudd på menneskerettighetene og forbudt ved lov i Norge siden 1996. Også om det foregår utenfor Norges grenser. I Norge har vi en ung befolkning fra de fleste kulturer hvor praksisen er vanlig. Malis program mot omskjæring viser vei og at jenters helse og rettigheter blir tatt på alvor.
(Se kart over utbredelse og prosentandel av kvinner som utsettes for praksisen.)
Fakta om kjønnslemlestelse
• Et stort helseproblem, spesielt i Afrika. Det skjer ellers i Malaysia og Indonesia, blant den muslimske befolkningen. I Mali blir 85 prosent kvinner og jentebarn blir utsatt for denne brutale praksisen. Totalt regner man med at opptil 200 millioner kvinner har blitt utsatt for det
• PNLE (Nasjonalt program for kamp mot omskjæring) rapporterer at de jobber i 1087 landsbyer for å få avsluttet praksisen, som er et alvorlig helseproblem
• Kjønnslemlestelse er definert som et fundamentalt brudd på menneskerettighetene
• Det jobbes på grasrotnivå for en lovendring i Mali. Målet er å forby loven som tillater kjønnslemlestelse (FGM – Female Genital Mutilation). Imamer er viktige å få med på laget for å få slutt på den skadelige praksisen
