Søndag avholdes første runde i det franske presidentvalget. Hele tolv kandidater kjemper om velgernes gunst, men meningsmålingene viser klart hvilke to som etter alt å dømme går til andre runde: Sittende president Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen.
For mange av de andre kandidatene ser valget ut til å bli en miserabel affære. Det gjelder blant annet Anne Hidalgo fra Sosialistpartiet og Valérie Pécresse fra Republikanerne, som representerer de to partiene som inntil valget i 2017 hadde byttet på regjeringsmakten i flere tiår.
Ingen av dem ser ut til å ha hatt noen appell blant velgere som sliter med å få endene til å møtes og som har mistet troen på det etablerte politiske etablissementet.
Hun leder partiet Nasjonal samling, et ytterliggående høyreparti som i sin tid ble dannet av hennes far. I årevis har Le Pen jobbet for å framstå som mer moderat enn sin far, slik at hun kan favne bredere. Nå ser hun ut til å være nærmere Elyséepalasset i Paris enn hun har vært noensinne tidligere.
Ikke bare tyder meningsmålingene på at hun går videre til annen valgrunde 24. april. De viser også at hun har en reell mulighet til å slå Macron i den avgjørende runden, selv om Macron fortsatt er favoritt.
Macron kan på sin side ikke være sikker på å få støtte fra en samlet front, bestående av både det moderate høyre, sentrum og venstrefløyen, slik han fikk for fem år siden. Da tapte Marine Le Pen stort mot Macron i andre valgrunde etter at hun gjorde det svært dårlig i en direktesendt TV-debatt.
I år har interessen for valget vært lavere enn vanlig, og det råder stor usikkerhet om hvordan dette vil slå ut for kandidatene. Spørsmålet er om Le Pens motstandere nå er mindre redde for at hun skal vinne enn hva de var for fem år siden, og dermed blir sittende hjemme i stedet for å stemme på Macron.
Først lørdag holdt han et større valgkampmøte, det eneste så langt i valgkampen. Her advarte han tilhengerne sine mot å tro at seieren er sikret og oppfordret folk til å bruke stemmeretten for å demme opp for ytre høyre.
– Mobiliseringen skjer nå, kampen skjer nå, sa Macron, som avsluttet talen med å advare mot retningen han mener fransk politikk har tatt.
– Ekstremismens fare har nådd nye høyder fordi hatet og alternative sannheter er blitt normalisert de siste månedene og årene, sa han.
Det er nå sju år siden hun kastet sin egen far, Jean-Marie Le Pen, ut av partiet. Men partiprogrammet er i liten grad endret. I likhet med Zemmour ønsker hun å fjerne sosiale ytelser til mange innvandringsgrupper og stenge døren for de fleste asylsøkere. Samtidig utfordrer hun EU-traktene. Fransk lovgiving må komme først, mener hun.
Eksperter har advart om at Le Pen kan komme til å få vedtatt lover som går på tvers av mangeårige franske prinsipper.
– Denne teksten representerer ikke noe mindre enn et farvel til det konstitusjonelle rammeverket som Frankrike har hatt siden revolusjonen, sier grunnlovseksperten Dominique Rousseau til magasinet Challenges.
Programmet tar blant annet til orde for en såkalt «nasjonal preferanse» ved ansettelser, det vil si at franske statsborgere skal gå foran personer som ikke har fransk statsborgerskap. Sistnevnte skal også miste retten til sosialhjelp, og deler av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen skal ikke lenger gjelde i Frankrike.
– Det vil innebære å forlate våre traktatplikter og sette i gang «frexit» – en fransk utmelding fra EU – sier jussprofessor Serge Slama ved Universitetet i Grenoble.
– For protestvelgere vil internasjonal politikk ikke være første referansepunkt når de stemmer, selv om alle bekymrer seg for det, sier Anne Muxel, forskningsdirektør ved Paris’ senter for politisk forskning.
Også Macron ser ut til å mene at han burde gjort mer i sin presidentperiode for å sikre at den politiske makten i Frankrike forblir i det politiske sentrum.
– Le Pen har lyktes med å spille på de store oppbruddene i samfunnet vårt. Alt dette skaper frykt. Og de som spiller på frykt, er på vei opp. Jeg har ikke greid å stanse dem, sa Macron i et intervju med radiokanalen France Inter mandag.
