- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Storfavoritten May (59) er dermed klar til til å overta for David Cameron som partileder og regjeringssjef når han år av denne uken, skriver BBC.
Cameron kunngjorde sin avgang da resultatet av folkeavstemningen i juni ble klart. Et flertall trosset hans råd og stemte for at Storbritannia skal meldes ut av EU.
Søker avskjed onsdag
Nå er May innenriksminister, og for at hun skal kunne kalle seg statsminister står det kun igjen et par viktige formaliteter.
Det viktigste er at Cameron leverer sin søknad om avskjed til dronningen, noe han vil gjøre etter statsministerens spørretime i parlamentet onsdag. Der vil han også anbefale hvem som skal etterfølge ham. Etter dette kan dronning Elizabeth for 13. gang sette inn en ny person i statsministerstolen, skriver Aftenposten.
Tøff på innvandringsfeltet
Britenes kommende påtroppende statsminister har i sin tid som inneriksminister blitt regnet som tøff når det kommer til innvandring. En tale hun holdt under partikonferansen til det konservative partiet i fjor, der hun blant annet la frem nye tiltak for å stagge innvandringen, skapte stor debatt.
– Vi ser at det er ingen beviser for at det er i nasjonens interesse å ha immigrasjon i den størrelsesorden vi har opplevd det siste tiåret, sa May under konferansen.
– Ingen jernkvinne
Skulle May etter alt sigende overta denne uken vil hun bli britenes andre kvinnelige statsminisiter etter Margaret Thatcher, som styrte fra 1979 til 1990.
Samtidig vil man ikke få en ny Thatcher, ifølge ekspertene. For mens Thatcher fikk tilnavnet “jernkvinnen” og ble kjent for sin nådeløse fremgangsmåte og sterke ideologiske overbevisning, er May langt mer pragmatisk og sentrumsorientert.
– Sammenligningen med Angela Merkel er mye mer relevant enn pratet om en ny Thatcher, skriver Martin Kettle, redaktør i The Guardian.
Journalist Cathy Newman slår fast at May «er Storbritannias svar på Angela Merkel» og at hun “bør lære” av Merkels feil.