Foto: Universitetet i Oslo (UiO)
Det pågår for tiden en retorisk krig mellom tyrkere og kurdere rundt om i verden og mellom tyrkere som støtter Erdogans regjering og dem som ikke gjør det. Innad i Tyrkia er det imidlertid vanskelig å få god informasjon fordi medienes dekning i stor grad preges av fiendebilder og ensidighet.
Situasjonen i landet er spent. Tyrkia har i lang tid vært transittland for flyktninger og har i det siste tatt imot et enormt antall flyktninger fra Syria. Det har vært kamper mellom tyrkiske styrker og kurdere både i Syria og de kurdiske områdene inne i Tyrkia den siste tiden, en tid som også har vært preget av flere terrorangrep og senest nå i sommer et kuppforsøk. Denne usikre situasjonen har ført til vanskelige forhold for journalister i et land som allerede før de siste årenes alvorlige kriser ikke var kjent for fremragende pressefrihet. De siste tre årene har landet vaket rundt 150. plass på Reportere uten grenser sin indeks (av 180 land).
Ingen tvil i tyrkiske medier
Han trekker fram at en gruppe som kaller De kurdiske frihetsfalkene (TAK) driver med terror fremdeles.
– Det er terror som også rammer sivile, selv om målutvelgelsen deres i stor grad er rettet mot tyrkiske sikkerhetsstyrker, politi og militære. Frihetsfalkene fremstiller seg som en utbrytergruppe fra PKK, men det er i realiteten uklart om Frihetsfalkene fremdeles står under PKKs kommando. Kanskje var det en strategi å skille ut Frihetsfalkene for at PKK lettere skal kunne unngå terroriststempelet, men det kan også være at splittelsen kom som følge av en reell uenighet om hvilke metoder man skal bruke i kampen mot den tyrkiske staten.
Les også: Anspent mellom tyrkere og kurdere i Norge
I tyrkiske medier er man imidlertid ikke i tvil, påpeker Wigen.
– Der kalles Frihetsfalkene bare for “PKK”, og mediene gjør sitt beste for å klassifisere alle de ikke liker, YPG, PKK og IS, som terrorister, og setter alle disse gruppene i samme bås.
Et eksempel på hvor upresist det kan bli, kom da borgermesteren i Ankara, som tilhører det tyrkiske regjeringspartiet AKP, kalte terrorangrepet i Ankara 10. oktober i fjor for “cocktail-terrorisme”, mener Wigen.
– Med det mente borgermesteren at IS, PKK og Assad sammen sto bak. En slik påstand sier en del om hvordan en enkelte politikere i Tyrkia ser på verden.
Begrepet cocktail-terrorisme ble raskt overtatt av utenriksminister Ahmet Davutoglu, og av regjerings-vennlige medier.
Vestlige medier ikke feilfri
Wigen mener på den annen side at bildet som vestlige medier tegner av YPG og PKK til viss en grad er romantiserende. Det gjelder i mindre grad norske medier.
– Journalister ser kvinner som går i uniform og bærer våpen og trekker litt for raskt den konklusjonen at her har vi å gjøre med en progressiv bevegelse.
– YPG sier selv at de kjemper for demokrati i Syria?
– Det sier de, men de praktiserer det ikke. Det er veldig sterkt personfokus på lederen, både hos YPG og PKK, som i utgangspunktet er en maoistisk bevegelse. YPG og PKK er søsterorganisasjoner, og PKK var i sin tid støttet av blant annet Assads far og Sovjetunionen. Jeg stiller meg tvilende til YPGs uttalelser om hvor populære de er i områdene de styrer i Syria. Man kan kanskje si at det er nødvendig å bruke autoritære metoder i et krigsområde, men det er lite i YPGs tradisjon som tilsier at de kjemper for demokrati eller kommer til å begynne å fungere på demokratisk vis dersom det skulle bli slutt på krigen i Syria.
Han understreker at han ikke mener at de alt det PKK og YPG gjør, er feil eller dårlig, men at det er grunn til å være varsom med å se på dette som demokratiske aktører.
– PKK har blitt formet av tre tiår med kamp mot et tyrkisk regime som heller ikke har respektert menneskerettighetene, så her er ingen fri for ansvar eller skyld.
