Foto: Liv Santos Holm
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
«Jeg eier ikke min seksualitet.»
«Jeg tar mer eller mindre tilbake kroppen min. Jeg gjør det de gjorde ugjort.»
Slik setter to svenske kvinner ord på sin motivasjon for å få gjennomført en operasjon med rekonstruksjon av klitoris, etter å ha blitt omskåret. Omskjæringen fant sted før de migrerte til Sverige, og innebar blant annet at ytre del av klitoris i større eller mindre grad ble kuttet bort.
Forsker Malin Jordal ved Universitet i Uppsala, har spurt femten kvinner om deres motivasjon og forventninger knyttet til operasjonen, før den ble gjennomført. Under Nasjonal fagkonferanse om kjønnslemlestelse forrige uke, fortalte Jordal om de foreløpige resultatene av forskningsprosjektet. Gjennomgående uttrykte kvinnene et ønske om å ta tilbake noe som var tatt fra dem med vold.
– Kvinnene jeg intervjuet fokuserte på kroppsopplevelse, smerte, og på hvordan de følte det var å leve med å ha gjennomgått kjønnslemlestelse i en svensk kontekst, sier Jordal til nettstedet kjonnsforskning.no.
– Gjenvunnet seksuell identitet
Sverige er et av få land som tilbyr kirurgisk klitorisrekonstruksjon, en operasjon som innebærer at arrvev fra omskjæring fjernes, og deler av indre klitoris trekkes frem og festes som en ytre klitoristapp. Operasjonen har kun vært tilgjengelig siden 2014 i Sverige, og tilbys sammen med psykoseksuell rådgivning.
Ettersom praksisen ennå er ny, er det ikke mye forskning på feltet. Og det finnes ingen sterk evidens for at slik rekonstruksjon er effektiv og sikker for kvinnen, ifølge plastisk kirurg Hannes Sigurjónsson. Han er del av teamet som utfører operasjonene ved Karolinska Universitetssykehus.
– Vi følger opp kvinnene frem til tre år etter operasjonen. Forskningen er ikke klar ennå, men det vi ser er at rekonstruksjon kan gi mindre smerte, bedre funksjon og gjenvunnet selvidentitet. Men vi trenger mer forskning, også på psykoseksuell terapi.
Klikk her for å lese hele saken.
