- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
7. januar 2015 var journalist og forfatter Zineb (34) på ferie i Casablanca I Marokko. Hun våkner tidlig og går til pc-en. Det skal være redaksjonsmøte i Charlie Hebdo i Paris den morgenen, og hun sender forslag til nye saker til den neste utgaven. Hun legger seg ned for å sove litt til.
– Så våkner jeg av at telefonen ringer. En marokkansk journalist spør meg: «Hvor er du?» Han forteller at det er skyting i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo. Jeg trodde noen hadde kastet stein og knust vinduer eller noe slikt. Jeg ringer til Paris, og der forteller de at en gal mann jakter på dem og at de gjemmer seg. Det var minst ti døde, ble jeg fortalt. Jeg falt på knærne, forteller bokaktuelle Zineb El Rhazoui.
– Dagen etter reiste jeg til Paris. Det er snart to år siden angrepet mot arbeidsplassen hennes. Terroranslaget var på det tidspunktet det mest dødelige på fransk jord på 50 år (før terroren i Bataclan og Nice). Zineb sørger over sine tapte kolleger. Hun er vel vitende om at terroristene var ute etter hennes hode, men å holde munn er ikke noe alternativ for henne. Det har det aldri vært.
Frankrikes “mest beskyttede kvinne”
Zineb er født og oppvokst i Marokko. Moren er fransk og faren er fra Marokko.
– Han var ikke spesielt religiøs, men definerte seg som muslim. Fedre representerer makten i marokkanske hjem. Å utfordre den makten var første steg i min kamp for likestilling og religionsfrihet, sier hun.
Halvannet år etterpå lever Zineb fortsatt under streng beskyttelse. Hun har vakter med når hun skal i butikken, på kafé og på jobb.
– Jeg kan aldri si hvor jeg er eller hvor jeg skal. Det er to hashtager på arabisk som pålegger muslimer å drepe meg, og hvordan. De er delt 7500 ganger. Det står at dersom du ikke har kuler, så kan du brenne ned boligen min, kutte strupen på meg eller knuse hodet mitt med stein.