Sterkt bekymret for kulturaktivist

Her i Norge har et nettverk ledet av eksil-forfatteren og musikeren Tebrizli Memmed Rza (bildet) stått opp for Moradpour.

– Han har sultestreiket i 55 dager fordi han ikke frigis av iranske myndigheter. Han skulle egentlig blitt løslatt etter å ha fullført en toårig-dom for “oppvigleri”. Men politimyndighetene ser bare ut til å drøye med løslatelsen. Vi frykter for livet hans og for at flere av hans familiemedlemmer kan bli fengslet i lang tid fremover, forteller Rza til utrop.no.

Kjent aktivist

Moradpour er i det nordvestlige Iran, og byen Tabriz, en kjent politisk aktivist og barnebokforfatter, som blant annet skrev en biografi om en slektning som kjempet for aserbajdsjanerne i Irans kamp for økt politisk og kulturelt selvstyre. Sistnevnte slås ned hardt i Iran, hevder Rza.

– I Iran er det ikke lov å protestere eller stå opp for sør-asebajdsjaneres rettigheter. Det gjør man ikke uten konsekvenser. I 2013, etter at en moderat reformist som Hassan Rouhani ble valgt til president, var det mye optimisme. Under valgkampen lovet han større kulturelle rettigheter til den aserbajdsjanske minoriteten i landet, men så langt er så å si ingenting blitt gjort. Avisene og TV-kanalene som ble lovet har det ikke blitt noe av. Folk er frustrerte og føler seg snytt.

Assimilering
I Iran, og det gamle persiske riket, har det levd tyrkisk-språklige minoriteter i flere århundrer. Rza, som selv var politisk aktiv, ble fengslet og torturert i hjemlandet, før han fikk opphold i Norge. Han mener situasjonen har blitt gradvis verre de siste hundre årene.

– Etter hvert som man utviklet et statsapparat rundt monarkiet, og skiftet navn fra Persia til Iran, gikk man i gang med en assimileringspolitikk som har fortsatt frem til i dag. Ikke bare vi er ofre. Også arabisktalende minoriteter, baluchere og kurdere behandles som annenrangs borgere.

Sammen med andre sør-aserbajdsjanere driver han et nyhetsnettsted som har fulgt med og informert om Moradpours sultestreik.

– Føler du at dette er en glemt konflikt?

– Ja, på mange måter. Alt vi krever er at våre kulturelle og språklige rettigheter respekteres. Inntil videre kan vi ikke gjøre annet enn å kringkaste, informere, legge ut videoer på YouTube og påvirke internasjonalt, slik at man blir oppmerksom om Moradpour, og andre i samme situasjon.

Tåler ikke separatisme
Iran og Aserbadjsjan deler både kulturelle, geografiske og religiøse bånd. Begge land har en sjia-muslimsk majoritet. I flere århundrer har etniske aserbajdsjanere bodd på begge sider av det som var de gamle russiske og persiske imperiene. Som følge av den russiske revolusjonen i 1917 og borgerkrigen (1918-21) ble det opprettet en aserbajdsjansk delrepublikk, som etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble selvstendig stat.

Aserbajdsjan har ni millioner innbyggere, mens den iranske provinsen Øst-Aserbajdsjan (som det offisielt kalles av Iran) har 35 millioner. Øst-Aserbajdsjan tilhører en større region uoffisielt kalt for Iransk Aserbajdsjan.

Etniske aserbajdsjanere regnes som velintegrerte i det iranske storsamfunnet. Samtidig blir det påpekt undertrykkelse av kulturelle og språklige aktivister, som ofte anklages for å “oppfordre til oppvigleri”, “støtte undergravende virksomhet mot den islamske republikken” og “fremme separatisme”.

Sentralt i den pro-aserbajdsjanske kulturbevegelsen finner man eks-professoren Mahmudali Chehregani, som siden 2002 har bodd i eksil i USA. Han leder det såkalte Southern Azerbaijan National Awakening Movement, som sees på av iranske myndigheter som en separatistisk bevegelse.