Foto: Innocents Norge
- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
Krigen i Ukraina og den globale økonomi- og energikrisen gjør at tallet på fattige eksploderer samtidig som det blir vanskeligere å nå fram med hjelp.
FNs utviklingsprogram (UNDP) slo i en rapport nylig fast at det i de tre første månedene etter at Russland angrep Ukraina, er blitt 71 millioner flere fattige mennesker i verden på grunn av de
økte prisene på mat og energi.
Det tilsvarer at 5 millioner mennesker faller ut i fattigdom hver uke, altså omtrent hele Norges befolkning. Flesteparten av dem lever nå på mindre enn 1,9 dollar om dagen, knapt 20 kroner.
Røde Kors skriver i en pressemelding at det bare i Afrika er 346 millioner mennesker som ikke har nok å spise.
– Uten en samordnet innsats, kan dette bli en irreversibel humanitær krise, sier direktør Robert Mardini i Den internasjonale Røde Kors-komiteen.
Samtidig møter de som vil hjelpe på flere utfordringer. En av dem er at penger som nå brukes på krigen i Ukraina, egentlig skulle ha løst andre kriser i verden.
Et land som Somalia ser ut til å bli særlig hardt rammet, skriver AP. Et anslag sier at det nå brukes halvparten så mye på nødhjelp der som i fjor. Totalt mener FN at bare 30 prosent av
bistandsbehovet i Somalia er dekket.
Ifølge UNDP er det særlig i Sahel-regionen og Afrika sør for Sahara at ytterligere flere millioner mennesker nå lever i fattigdom.
Det er stor fare for sultkriser flere steder, også i Etiopia og Kenya. USAs utviklingsbyrå sier at regionale myndigheter opplyser at de aldri har sett noe lignende.
Flere får sjokk når de oppdager at det ikke er hjelp å få fra hjelpeorganisasjoner som før har klart å stille opp.
I en provisorisk leir i Mogadishu sitter Hawa Osman Bilal utenfor et telt og holder sin avdøde datters klær i hendene. Moren klarte ikke å finne hjelp og datteren døde.
– Hun var så tynn og utmagret og hun døde foran meg, sier Bilal til AP.
Jenta ble begravd like ved, i en av mange små graver ved leiren. Leirleder Faduomo Abulkadir Warsame sier at det kommer 100 familier i uka. Det er ingen mat å gi dem.
– Det eneste vi kan få råd til er litt brød og svart te. Vi får ikke noe bistand fra donorer, sier han.
I et lager som drives av en FN-støttet organisasjon, er det tomt.
– Verden har snudd ryggen til Somalia for å fokusere på Ukraina, sier lagerleder Shafici Ali Ahmed.
– Ikke alle kriser er født likeverdige. Noen kriser får plutselig all oppmerksomhet, sier Victor Aguayo som leder Unicefs program for næring og utvikling.
Han sier at Unicef ikke får nok penger til å hjelpe de 1,8 millioner barna på Afrikas Horn som har behov for øyeblikkelig hjelp.
– Vi prøver virkelig å unngå massedødsfall nå sier Sarah Charles i USAs bistandsorganisasjon USAID.
Det er ikke bare det at penger blir gitt til Ukraina, som skaper problemer. Den økonomiske utviklingen i seg selv er drepende. Utviklingsland med mangel på pengereserver og høy gjeld blir ofre
for stigende renter samtidig som prisene øker.
FNs utviklingsprogram slår alarm og sier at dette er en krise som bare vil øke i omfang hvis ikke verden reagerer samlet.
Ifølge UNDP er dette de mest utsatte områdene for den ekstreme fattigdommen som nå brer om seg:
* Afrika sør for Sahara (særlig Sahel).
* Balkan.
* Land ved Kaspihavet.
UNDP slår fast at fattigdomskrisen er en følgeeffekt av krisen i Ukraina, som har akselerert allerede eksisterende kriser.
– Enestående prisvekst gjør at for mange mennesker i verden er maten de i går kunne få tak i, ikke mulig å få tak i nå. Levekostnadskrisen fører millioner inn i fattigdom og sult i en fart som
tar pusten fra deg, sier UNDP-sjef Achim Steiner.
UNDP mener de fattige landene står overfor et svært vanskelig dilemma. De må balansere behovet for å nå fram med livreddende hjelp med risikoen for økonomisk kollaps.
– Men nye internasjonale initiativ kan få slutt på denne fordervede økonomiske syklusen og redde liv, sier Steiner.
Han tar til orde for gjeldssletting, fokus på å opprettholde internasjonale forsyningslinjer og en koordinert innsats for å gi mat og energi til de mest utsatte områdene.
Nettopp behovet for energi er noe Flyktninghjelpen slår alarm om. De forteller om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk, der situasjonen ifølge dem er kritisk for 3,1 millioner
mennesker.
De skyhøye prisene på drivstoff gjør det umulig å nå ut med hjelp til alle som trenger det.
– I noen av de hardest rammede områdene i landet, har vi bare klart å kjøpe 25 prosent av drivstoffet vi trenger denne måneden, sier Tchatat Yakwa Godain Powel, landsjef for Flyktninghjelpen.
– Drivstoffmangelen er enda en krise på toppen av krisen, det er viktig for familier som er avhengig av hjelp for å overleve at vi får drivstoff til den humanitære responsen, sier han.
FNs flyginger fra Bangui til Kaga-Bandoro og Alindao, to av de hardt rammede områdene, er redusert fra tre fly i uka til ett fly annenhver uke.
Samtidig er matvareprisene ekstremt høye også der. Prisen på mel har steget med 50 prosent, mens prisen på kjøtt stiger med 30 prosent.
– Barn blir syke hele tiden. De veier halvparten så mye som de skulle. De får ikke nok protein, og de er skrøpelige. Vi får hjelp, men det er ikke nok mat, sier Mariam, en mor i Alindao, via
Flyktninghjelpen.
(©NTB)
