Foto: Skjermdump/YouTube
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Aslan (født i Bayburt nordøst i Tyrkia i 1959) kom som innvandrer til Østerrike på 80-tallet. I 1988 gikk han ut av faghøgskolen i Esslingen som ferdig utdannet sosialpedagog.
Siden 2008 har han vært professor ved Universitetet i Wien, med ansvar for profesjonsstudiet i islam, og regnes som en av landets fremste islam-kyndige. Han har ofte blitt benyttet som ekspertkilde i tyskspråklige tv-kanaler når temaet har vært islam, jihadisme, terror og ekstremisme.
“Ansiktsløfting”
I et intervju med Wien-utgaven av The Local sier Adnan at han er i ferd med å ferdigutvikle læreplan for et nytt kurs i islamsk teologi, hvor fokuset ikke blir å “puste inn islamsk lære, men å stille spørsmål ved det”.
– Jeg ser det som viktig at islam får en ansiktsløfting for å forbli levedyktig. Islam, som den er nå, fremstår ikke som bærekraftig. Slik den undervises i dag er islam helt ute av kontakt med samtiden og omverdenen. Vi ser jo blant annet i lærebøker, hvor muslimske kvinner så å si utelukkende illustreres med religiøse hodeplagg, når realiteten er at de fleste muslimske kvinner i Østerrike går uten hodeplagg.
Han ser dette som en vanskelig, men ikke umulig, oppgave.
– Islam forbindes dessverre som en isolasjonens og migrasjonens religion. En religion for Tyrkia og Saudi-Arabia og ikke som en religion i og for Europa. Og definitivt ikke som en religion som tar til orde for pluralisme eller et mangfoldig samfunn.
Kritisk tenkning viktigst
Enda verre er dette å få til i majoritetsmuslimske land, av en enkel grunn, nemlig styreformen.
– Så lenge det ikke finnes demokrati i muslimske land, og vi har ikke virkelig frihet til å stille spørsmål, så vil ingenting endres. Hvis du ikke kan sette spørsmålstegn ved presidenten, så hvordan skal du kunne sette spørsmålstegn ved Profeten?
Aslan hevder at den viktigste forutsetningen for religionsudervisning, som for undervisning generelt, er at barna lærer å tenke.
– Å lære kritisk tenkning betyr at barna ikke aksepterer alt som formidles i religionens navn uten være i stand til å kunne stille spørsmål til det teologiske og religiøse innhold. Alt annet er usunn religiøsitet, påpeker han.
