Foto: Flickr.com
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
På et skjult sted sentralt i Toronto går fredagsbønnen, men ikke som man stereotypisk sett skulle forvente. Her ber kvinner og menn sammen, og kleskoden er slakk. Man trenger ikke å gå tilslørt eller dekke til bena.
For Toronto Unity Mosque markedsfører seg som “annerledesmoskéen” for muslimene, som av legningsgrunner, eller av hvilke som helst andre grunner, ikke finner rom i normativ islam.
Moskéen også ser på seg selv som et “safe space” (trygt sted) for lhbt-muslimer primært, selv om man er åpne for alle muslimer som vil bidra til et fellesskap basert på gjensidig respekt fremfor religiøs dogmatisme.
– Vi er til for dem som vil utøve en åpen og inkluderende form for islam. Vi har rett og slett ikke plass til folk som fordømmer og kaller andre muslimer for umoralske, sier grunnlegger El-Farouk Khaki til nettstedet Buzzfeed.
Vanskelig rolleblanding
Sistnevnte er ikke noen ubetydelig fotnote. Å kombinere islamsk tro og lhbt-identitet er ofte ikke lett, noe som gjør at Toronto Unity har valgt å holde en lav offentlig profil og ha skjulte møtesteder.
Som ung mann valgte Khaki, som i Canada er kjent som advokat og menneskerettighetsaktivist, å være åpen om sin egen seksuelle identitet. Opprinnelig er han fra en arabisk familie i Tanzania, som på 70-tallet måtte flykte til Canada grunnet politisk forfølgelse. I det tolerante og flerkulturelle Canada kunne Khaki være åpen om sin tro og sin legning, og i 1991 grunnla han Salam, som regnes som den første organisasjonen for åpne homofile muslimer.
Ultramoderne og tilrettelagt
Noe av det som en besøkende nok vil finne mest slående med å besøke steder som Toronto Unity, er måten den tradisjonelle islamske fredagsbønnen avholdes. Vanligvis er det menn som både er bønneropere (muezzin), og som holder prekenen (khutba). Men på Unity kan hvem som helst kalle til bønn og holde preken. Kjønnssegregeringen, som i de fleste moskéer resulterer i at menn og kvinner ber separat, finnes ikke. Forsamlingen sitter i stedet i en sirkelformasjon med yogamatter.
Før bønnestunden velsigner en eldre mann fra Canadas urbefolkning forsamlingen med et urbefolkningsritus. Gudstjenesten legges ut på Skype, hvor andre kan legge ut sine bønner og teologiske spørsmål, om tro og tvil, og å være muslim og skeiv i et sekulært land. Siden Toronto Unity profilerer seg på å være fri for hierarkier, er dette noe som man nærmest forventer av meninghetsmedlemmene.
Fant seg selv i islam
For Yara El Safi, en skeiv muslimsk artist som innvandret til Canada fra Libanon i 2001, var det å komme til Toronto Unity intet mindre enn en åpenbaring.
– Jeg fikk ofte høre at det å være skeiv var en vestlig oppfinnelse, og følte på et tidspunkt at jeg måtte oppgi islam, siden det ikke var plass for folk som oss i religionen. Så kom jeg over Toronto Unity og Khaki, og så hvor storslagen og frittalende han var, sier hun til Buzzfeed.
– Et sted for alle
Blogger, samfunnsdebattant og muslim Laial Janet Ayoub sier seg positiv når hun får høre om den lhbt-vennlige moskéen i Canada. Hun og en venn har også drodlet på en idé om å åpne en moské som er åpen for alle.
– Jeg savner at moskeene åpner sine armer mer og skaper en arena hvor man kan gå inn og faktisk føle seg velkommen.
Folk kvier seg
Hun vet om mange som kvier seg fra å dra i moskeen på grunn av fordommer og blikk, og det mener hun er “helt feil”.
– Etter min mening bør moskeene være mer åpne for å ta imot alle, inkludert homofile. Moskeene hevder at de gjør det, men de formidler ikke det budskapet. Hvorfor ikke invitere alle inn og ikke minst styre unna diskusjoner om sminke, hijab, seksuell legning, osv.? Hvorfor ikke bare la alle komme inn og være seg selv? Man drar jo ikke dit for imamenes eller de andre menneskenes skyld, man drar dit for å be til Gud.
Romslighet er helt klart veien å gå, mener Laial.
– Alle trenger ikke å være enige i hvordan du praktiserer din religion, men du trenger heller ikke å få blikk og kommentarer eller føle deg uakseptert eller uvelkommen når du er i moskeen.
