Foto: European Parliament
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Suu Kyi (bildet) fikk Nobels fredspris i 1991, på et tidspunkt hvor Myanmar ble styrt med jernhånd av en militærjunta som tvang henne i husarrest.
Her hjemme ga også Raftostiftelsen henne en pris i 1990. Nå begynner imidlertid hennes image som frihets- og demokratiforkjemper å falme kraftig for måten hun har håndtert konflikten i vest med den muslimske rohingya-befolkningen på.
Flere uavhengige menneskerettsorganisasjoner har de siste månedene dokumentert grove overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten, som hovedsakelig bor i den vestlige delstaten Rakhine. Så vel Amnesty som Human Rights Watch rapporterer om systematisk mishandling, voldtekter, bortføring og drap begått av sikkerhetsstyrkene i landet.
Får ikke granske overgrep
FN har i en resolusjon vedtatt å sende en granskingskommisjon til Rakhine for å undersøke forholdene. Men Suu Kyi, som for en stor del har forholdt seg taus om situasjonen, sier nå at Myanmar ikke vil samarbeide og slippe inn granskerne.
Raftostiftelsens leder Jostein Hole Kobbeltvedt sier til Dagbladet de nå følger utviklingen nøye.
– Aung San Suu Kyi har lenge vært taus om rohingyaene, og når hun nå først sier noe, undergraver hun rapportene. Vi er bekymret og skuffet, sier Kobbeltvedt til Dagbladet.
– Kunne og burde gjøre mer
Kobbeltvedt understreker at det ikke er lett å gå fra diktatur til demokrati, og at Suu Kyi har begrenset handlingsrom; militæret har fremdeles stor makt, og hun risikerer å tape politisk terreng dersom hun tar tak i problemet.
– Men hun kunne gjort mer. Hun har et ansvar for å gjøre det hun kan, konstaterer han.
