Foto: Leah Herman
De vil ha mer mur og stengte grenser. Unge republikanske kvinner med latinamerikansk migrantbakgrunn vil ta demokratiske seter i det amerikanske mellomvalget.
I juni ble 36 år gamle Mayra Flores den første amerikanske kongressrepresentanten noen gang som er født i Mexico. Hun vant suppleringsvalget med en hard retorikk for stengte grenser.
Nå stiller hun til gjenvalg i det amerikanske mellomvalget 8. november med slagordet «Gud, familie, fedreland».
Ny giv i grenseområdene
I grenseområdene sør i Texas kjemper også andre kvinnelige kandidater som Monica de la Cruz, Cassy Garcia og Carmen Maria Montiel for å vinne kongresseter som i mange tiår har gått til demokratiske kandidater.
De appellerer til en velgermasse som i hovedsak består av migranter og barn av migranter som i sin tid krysset grensen kandidatene nå vil stenge hermetisk. Tilsynelatende er det et paradoks, men de kvinnelige latinamerikanske kandidatene representerer en ny republikansk giv i grenseområdene.
Sara Rodriguez bor i grensebyen Edinburg bare 32 kilometer fra Mexico. Hun vil gi sin støtte til Mayra Flores.
– Hun representerer vårt syn på migranter. Det er en stor tilstrømming med mange folk som krysser grensen. Det føles utrygt nå, sier hun til nyhetsbyrået AFP.
Demokratene tar oss for gitt
Under et valgmøte i McAllen fikk Marya Flores sterk tilslutning fra et publikum hovedsakelig kledd i bredbremmede hatter og cowboystøvler. Til tonene av et mariachi-band lød taktfaste rop til støtte for kandidatens retorikk om en streng grensepolitikk.
– Det demokratiske partiet har forlatt det latinamerikanske samfunnet. De tar oss for gitt i valg etter valg, sier Flores etter valgmøtet.
Promoterer Trumps grensepolitikk
I en rekke amerikanske stater har demokratene nytt godt av støtte fra velgere med latinamerikansk opprinnelse. På 90-tallet var denne folkegruppen helt avgjørende i å svinge California fra republikansk til demokratisk styre.
Men i Texas der folk med latinamerikansk bakgrunn for første gang utgjør et flertall i velgermassen, har oppslutningen om demokratene sunket.
De kvinnelige latinokandidatene nevner sjeldent Donald Trump i sine valgtaler. Men det er hans politikk de promoterer.
– Det er så viktig at de som representerer grenseområdene selv bor her og forstår tenkningen i grenseland, sier Monica de la Cruz som kjemper om et kongressete som har gått til demokratene det siste århundret.
De vil nyte godt av mitt harde arbeid
Mexicaneren Jesus Contreras fikk amerikanskstatsborgerskap på 90-tallet. Nå vil han for første gang stemme på en republikansk kandidat. Han gir demokratene skylda for økende levekostnader og migranttilstrømmingen på grensen.
– Republikanerne er ille, lærte jeg av mine foreldre. Men det er de ikke. På hvilken måte hjelper de som kommer over grensen økonomien? Betaler de skatt? Selv har jeg betalt skatt hele mitt liv. Men de kommer over grensen og vil nyte godt av mitt harde arbeid, sier Contreras til AFP.
Ny rekord i grensehendelser
Det siste året er det satt ny rekord i såkalte grensehendelser på grensen mellom USA og Mexico. 2,3 millioner tilfeller er rapportert. Det betyr ikke at 2,3 millioner har forsøkt å krysse
grensen, siden mange blir avvist gang på gang.
Mange av migrantene søker politisk asyl og hevder de flykter fra farlige forhold i land som Venezuela, Cuba og Nicaragua. Migrantstrømmen fra Venezuela har eksplodert og mer enn 180.000 venezuelanere har blitt fanget opp på dørstokken til USA.
Migranter skal ikke bryte loven
Den tidligere skjønnhetsdronningen Carmen Maria Montiel kjemper for å bli den første venezuela-amerikanske representanten i kongressen. Hun mener situasjonen på grensen er uholdbar.
– Mine velgere ønsker at grensen skal stenges, slik at vi kan åpne for legal migrasjon. Selv om de kommer fra Venezuela, er ikke jeg enig i at migranter skal bryte loven for å komme til USA, sier hun.
Likevel, i grensebyen Laredo møter AFP en rekke velgere av latinamerikansk herkomst som sier de fortsatt vil støtte demokratene på grunn av en mer human migrasjonspolitikk.
– Det er ikke farlig her. De kommer for å jobbe, og rømmer fra fattigdom, sier taxisjåføren Gustavo Hernandez som selv migrerte til USA for 25 år siden.
(©NTB)
