Foto: Fotos TVN
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Valgets andre og avgjørende runde går av stabelen søndag natt til mandag norsk tid, hvor de første resultatene vil være klare.
Her hjemme vil opptil flere hundre norsk-chilenere kunne være stemmeberettiget, og sammen med andre chilenere i utlandet kunne for første gang avgjøre et presidentvalg.
Hovetemaene i valgkampen har vært blant annet utdanning, kriminalitet, sosialpolitikk og økonomi. Chile er blant landene i Latin-Amerika med høyest levestandard, blant annet på grunn av åpen frihandelspolitikk men har blant de største sosiale forskjeller på kontinentet.
Tiltrekker seg folk
Landets gode økonomi sammenliknet med andre latin-amerikanske naboer har ført til storstilt arbeidsinnvandring, fra blant annet land som Colombia, Haiti, Ecuador og Peru, Samtidig har dette også ført til sterke sosiale gnisninger, og anklager om at “peruanere stjeler jobber” og “at colombianere står for størstedelen av narkotikakriminaliteten”.
Nå har også begge de store kandidatene, høyresidens Sebastian Pinera, som var president i årene 2010-14, og sentrum-venstrekandidaten Alejandro Guiller, sagt sitt.
Guiller, som fikk 22 prosent av stemmene under første runde i november, er tilhenger av åpen politikk, og “regularisering”. Han vil at de som kommer til å jobbe får et arbeids- og oppholdsvisum i landet, spesielt ettersom mange arbeidsinnvandrere kommer med turistvisum, og jobber og bor irregulært.
– Vi har ikke noe annet valg enn å gi folk ordentlige forhold, slik at de kan jobbe i Chile og bidra til samfunnet. Når Chile i lang tid har hatt en ustrukturert innvandringspolitikk så er det langt bedre at folk får bli i landet enn at de utvises “en masse”. Hvis vi begynner å utestenge utlendinger fra å komme til Chile, så vil andre land kunne gjøre det samme med chilenere, sier han ifølge avisen El Pais.
Innvandringsrestriktiv
Hans hovedmostander, Sebastian Pinera, som er kjent som mediemagnat og forretningsmann, er langt mer restriktiv.
– I Chile i dag er det opptil 500.000 registrerte utlendinger, blant annet arbeidsinnvandrere. Vi er nødt til å ha fokus på hva som gagner landet. Hvis innvandringen går utover Chiles utvklingsevne så er vi nødt til å sette klare grenser hva denne politikken angår.
Hvis han blir valgt så lover han langt tøffere tak overfor straffedømte utenlandske borgere.
– Alle som kommer til Chile for å bidra til vårt samfunn og som vil integrere seg er velkomne. Men folk som kommer hit for å begå kriminalitet vil finne stengte grenser, sier han til El Pais.
