Foto: Eli Christman/www.projectyogarichmond.org
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ghandi, som er professor i religiøse studier ved Michigan State University, kom med de kontroversielle uttalelsene i et innlegg på nettstedet til Kalamazoo College, tittulert Yoga and the Roots of Cultural Appropriation.
I innlegget skriver hun at yogaens popularitet kan knyttes opp til kolonialistiske oppfatninger om India og indere, melder New York Post.
Yoga ble ofte brukt som et verktøy for å vise briterne at indianere ikke var bakover eller primitive, men at deres religion var vitenskapelig, sunn og rasjonell…Yoga har blitt populært, delvis fordi det har styrket europeiske og euro-amerikanske oppfatninger om India. Indiske yoga-misjonærer kunne spille på den orientalistiske konstruksjonen av “Vesten” som progressivt og overlegent og “Østen” som åndelig, men underlegent.
– Frigjørende yoga
Hun får full støtte fra sin medforfatter i innlegget, Lillie Wolff. Wolff som er en selverklært “anti-rasistisk jødisk healer,” mener løsningen ligger i å praktisere yoga på en måte som kan virke dekoloniserende.
– Å praktisere en populær treningsform som yoga er ikke livstruende rasisme, men likevel en del av et større rasistisk system. Et av målene med hvit overlegenhet er å lage en buffer for hvite mennesker fra smerten som andre påføres av hvithetsprivilegiet.
Hverken Ghandi eller Wolff har svart på henvendelser fra TV-kanalen Fox News.
– Simplistisk fremstilt
Knut Axel Jacobsen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og ekspert på yoga og indisk kultur, sier til utrop.no at synspunktet til Ghandi presenteres litt simplistisk.
– Synspunktene er noe preget av spenningene i det amerikanske samfunnet. Men jeg er enig med henne i at yogaens popularitet kan knyttes opp til kolonialistiske oppfatninger om India og indere. I min nylig utgitte bok Yoga in Modern Hinduism: Hariharananda Araṇya and Saṃkhyayoga tar jeg opp dette og kommer med en del kommentarer til problemstillingen.
Han kan forstå Sreena Gandhis irritasjon.
– Mange hundre millioner indere er lutfattige og forurensing av livsmiljøet er i India et kjempeproblem. Kontrasten mellom disse fattige inderes liv og den priviligerte middelklassen i USA som praktiserer yoga og legger vekt på helse og høy livsstandard er enorm. Det virker som disse amerikanere har fått det beste av begge verdener, hvis jeg forstår Gandhi rett, og at dette virker dypt urettferdig (som så mye annet i en verden preget generelt av urettferdighet). Hun mener folk burde ta inn over seg den indiske filosofien som ligger til grunn for indisk yoga, og at dette ville føre til mer beundring for India, og gi inderne selvrespekt tilbake.
Yoga som kulturelt samkvem
UiB-professoren hevder samtidig at “yoga er mye forskjellig”.
– Yogaens historie er svært komplisert med mange strømninger fram og tilbake mellom øst og vest. En del av det som kalles yoga i dag har til og med bakgrunn i vestlige idrettstradisjoner slik som svensk Ling-gymnastikk.
Jacobsen er også usikker på om det hjelper å erklære hvit yoga som rasistisk.
– India har enorme sosiale problemer, og man gjenkjenner ikke nødvendigvis den indiske yogafilosofien i dagens indiske samfunn som er preget av både fordummende hindunasjonalisme og et brutalt økonomisk system, som kanskje fungerer for middelklassen, men ikke beskytter mot utbytting og fattigdom av mange hundre millioner. Så er det slik at mange som driver yoga beundrer India. Mens mange av dem som ikke driver yoga bryr seg ikke om India i det hele tatt egentlig.
