Foto: Foto: Oakland Institute
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Nå kan Ochallas familie i Norge endelig puste lettet ut.
– Hele familien er veldig glad, og vi ventet på at dette skulle skje, sier kona Obo Adwo Omot til NRK onsdag kveld.
Ochalla, som er norsk statsborger, er urfolksleder for anuakene og tidligere delstatspresident i Gambella-regionen i Etiopia. I 2014 ble han pågrepet, tiltalt for å ha organisert en motstandsbevegelse for å ta over regionen og etablere selvstyre. Han ble så dømt til ni års fengsel.
Kunne fått dødsstraff
Ochalla skal ha organisert etniske gambellere i USA, Australia og Europa, og ifølge etiopiske myndigheter skal han også ha organisert møter med representanter fra Eritrea, Etiopias fiende.
I tillegg til dette ble han også tiltalt for terrorplanlegging og terrorfinansiering i Etiopia. Han unnslapp antageligvis dødsstraff da han i 2016 ble frikjent for brudd på landets antiterrorlover. I stedet ble han kjent skyldig etter en bestemmelse i den ordinære straffeloven om “virksomhet med formål om å splitte nasjonen”, opplyser NRK.
Aktivistorganisasjonen for landrettigheter, Oakland Institute, var først ute med å melde fra om løslatelsen.
– Siden dag én har Ochallas sak avslørt brutaliteten til det etiopiske regimet, sier Anuradha Mittal, daglig leder i Oakland Institute som lenge har kjempet for Orchallas løslatelse.
Vil styrke demokratiet
Opposisjonslederen Andualem Arage og journalisten Eskinder Nega var også blant de politiske fangene som ble løslatt, og ble møtt av rundt 100 tilhengere da de kom ut av fengselet i Addis Abeba.
– Kampen må fortsette. Bedre tider må komme for oss alle, sa Andualem, som sonet en livstidsdom for å ha hatt bånd til den forbudte Ginbot 7-gruppa.
Fengslingen av Arage og Nega er blitt kraftig fordømt av både USA og internasjonale menneskerettighetsgrupper.
– Løslatelsene er ledd i en bølge av løslatelser som startet for en måned siden etter at statsminister Hailemariam Desalegn sa at myndighetene ville løslate politiske fanger for å styrke demokratiet, skriver NRK.
