Foto: Arbeiderpartiet
- Kronprins Haakon på besøk i moské fem år etter terrorangrep - 05.11.2024
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
Taliban sier de vil la kvinner jobbe i hjelpeorganisasjoner dersom de bærer hijab, men Flyktninghjelpen avventer og vil ha garantier.
Løftet om å åpne for enkelte kvinnelige ansatte kom fra Talibans økonomiminister Qari Din Mohammed Hanif under et møte med den fungerende lederen for FN i Afghanistan, Ramiz Alakbarov mandag.
Den tyske kringkasteren ARD og nyhetsbyrået DPA har fått tilgang til et referat fra møtet der Hanif sier at Taliban er villige til å la kvinner jobbe for FN og hjelpeorganisasjoner, vel å merke dersom de følger kleskoden og bærer hijab.
Huitfeldt fordømmer
Flyktninghjelpen, Redd Barna, Care og International Rescue Committee varslet søndag at de innstilte virksomheten i Afghanistan som følge av kvinneforbudet som ble kunngjort i form av et brev fra Hanif i julehelgen.
Mandag fulgte også hjelpeorganisasjonene Christian Aid og ActionAid etter.
Millioner av afghanere står dermed i fare for å miste tilgangen på mat, helsestell, utdanning og andre viktige tjenester.
Frykter følgene
Norge fordømmer på det sterkeste Talibans opprinnelige beslutning om å nekte kvinner å arbeide for internasjonale og afghanske organisasjoner, ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
– Potensielt kan dette dramatisk forverre den humanitære katastrofen Afghanistan befinner seg i, sier hun i en uttalelse til NTB tirsdag ettermiddag.
– Jeg noterer meg rapportene om at Taliban ser på beslutningen på nytt. Kvinnelige arbeidere er svært viktige for å sikre at hjelpen kommer fram, tilføyer utenriksministeren.
Avventer
Flyktninghjelpen er glad for at for at FN har engasjert seg sterkt for å få opphevet forbudet, men mener at løftet fra Taliban ikke er tilstrekkelig.
– De stykkevise unntakene i forbudet, laget for FN, internasjonalt rekruttert NGO-ansatte og ansatte som yter helsetjenester, er ikke nok, sier Helene Sandbu Ryeng i Flyktninghjelpen til NTB.
Hjelpeorganisasjonen har ikke mottatt noen formell informasjon fra Taliban om forbudet og vil derfor ikke gjenoppta sitt arbeid i Afghanistan før de får forsikringer om at kvinnelige ansatte er trygge, sier hun.
– Flyktninghjelpen har fortsatt håp om at en løsning kan bli funnet som lar oss og andre frivillige organisasjoner gjenoppta livreddende aktiviteter over hele Afghanistan. Uten kvinner kan ikke humanitær hjelp leveres, og millioner av mennesker som allerede er i en alvorlig situasjon, vil fortsette å lide gjennom den harde afghanske vinteren som en konsekvens, sier Sandbu Ryeng.
Helt avhengige
Generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge understreker at også de er helt avhengige av lokalt ansatte kvinner for å kunne drive hjelpearbeid i Afghanistan.
– For oss er det ikke aktuelt at Taliban dikterer hvem som jobber for oss. For Care, med sitt spesielle arbeid for kvinner og likestilling, er det avgjørende å ha lokale kvinnelige ansatte som kan nå ut med hjelp på best mulig måte til afghanske jenter og kvinner, sier han til NTB.
Det er afghanske kvinner som kjenner kulturen og som får tilgang til kvinner som under Talibans styre ofte må holde seg innenfor husets fire vegger, påpeker han.
– Dersom Taliban er i ferd med å lette på forbudet, kan det tyde på at ting er i bevegelse. Det er i så fall positivt, sier Georgsen.
