Foto: GoToVan, flickr
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
I en kommentar av VG journalist Per Olav Ødegård, trekker han frem en omfattende kanadisk undersøkelse som viser at større mangfold på arbeidsplassen er med på å øke bedriftens inntekt og produktivitet.
Studiet omfatter 7900 kanadiske bedrifter i 14 sektorer med over 143 000 ansatte.
Ødegård opplyser i denne sammenheng at hele 20,1 prosent av kanadiere er født i et annet land og 25 prosent har et annet språk enn engelsk eller fransk som hovedmål. Canada tar imot godt over 300 000 innvandrere i året, deriblant 50 000 flyktninger. For å forenkle og effektivisere integreringsprosessen, blir den største gruppen innvandrere valgt ut på kvalifikasjoner, språkkunnskap, utdanning og yrkeserfaring.
– I Norge er under halvparten av flyktninger i alderen 15 til 66 år sysselsatt, i følge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en langt lavere sysselsettingsandel enn for befolkningen som helhet.
Gir global fordel
Ifølge den kanadiske undersøkelsen «Mangfoldets utbytte: Canadas globale fordel» forfattet av Bessma Momani og Jillian Stirk, er det viktig for samfunnsregnskapet at innvandrere kommer ut i arbeid, noe bedriftene også vil tjene på.
– I nesten alle sektorer er det et betydelig og positivt sammenfall mellom flerkulturelt mangfold og økt produktivitet og inntekt. Momani og Stirk argumenterer for at mangfold i arbeidslivet er et viktig bidrag for å styrke Canadas konkurranseevne.
Undersøkelsen avslørte at bedrifter som øker andelen innvandrere i staben med èn prosent i gjennomsnitt øker inntektene med 2,4 prosent og produktiviteten med 0,5 prosent. I deler av næringslivet der omstillingene er størst og veksten høyest er forskjellen atskillig større.
Hindringer for integrering
Ødegård trekker også frem undersøkelsens konklusjoner angående faktorer som kan være med på å hindre integrering. Manglende språkkunnskaper, og vansker med å få godkjent utenlandsk utdanning, samt ubevisst diskriminering i rekrutteringsprosessen er eksempler på dette.
Som en måte å takle den sistnevnte utfordringen på, benytter flere kanadiske bedrifter seg av såkalt blind rekruttering, gjennom et pilotprosjekt der en søkers CV leveres uten navn, kjønn, eller etnisitet. En slik type rekruttering har resultert i at langt flere med en annen kulturell bakgrunn får jobb.
Ødegård viser til forskning utført her i Norge, ved Universitetet i Agder, som konkluderer med at høyt utdannede kvinner utsettes for en systematisk diskriminering i arbeidslivet, og oppgir at rundt 25 prosent av innvandrere med høy utdanning ikke når opp i søknadsrundene. For mange av disse ville blind rekruttering gjort en forskjell.
– Innvandring har bidratt til økonomisk vekst og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, skriver Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i Jeløya-plattformen. En av utfordringene er den norske velferdsstatens bærekraft. Regjeringen vil derfor legge om integreringspolitikken for å få flere raskere i arbeid. De lover å iverksette en inkluderingsdugnad. Da passer det å se på hva som fungerer i andre land.
